Ikke akkurat en husmor

Jeg leser til øyet blir stort og vått om husmorstudentmødrene som lager hjertemuffins med konfettistrø, som møblerer, ommøblerer, scrapper, maler, baker brød fra bunnen av med ingredienser jeg aldri før har hørt om, som aldri tyr til Toro og som alltid har det rent, pent og pyntelig samtidig som de studerer for å bli enda flinkere. Hvordan i all verden får de det til? Fins det en mystisk mamma-butikk, som alle vet om, der det selges argusøyne og blekksprutarmer? Ja, sånn bortsett fra meg da, tenker jeg slukøret mens jeg setter meg ned midt i rotet med kaffe og Oreos. Kaffe og Oreos kan passere som et velbalansert måltid så lenge man vellykket klarer å balansere det gjennom leker, klær, bøker, litt sand, en liten ryggsekk og en stor ryggsekk som ligger midt på gulvet mellom møbler som overhodet ikke matcher hverandre. “Shabby chick?”, spør du. Det er på grensen til shabby så noe må jeg ha gjort riktig med blå gardiner og en rød sofa som nylig har fått selskap av et hvitt stretchlaken slik at det ser sånn noenlunde ok ut. Hvordan får de tid til alt?

Stå opp, kle på seg, spise frokost, dra av gårde, levere i barnehage, sitte på skolebenken, lese, drikke litt kaffe, lunsj, lese litt til, hente i barnehagen, handle, lage middag, leke, vaske litt klær, leke litt til, lese en bok, kveldsstell og pust inn, pust ut, snart er det kveld. Hvor er det jeg trår feil som gjør at jeg ikke har tid til det andre får tid til når jeg så vidt får tid til overs til å spise fjerdigkjøpte kjeks fra butikken? Hadde jeg hatt tid til å kjøpe en kokebok så kunne jeg kanskje klart å skrape i sammen noen minutter for å kokkelere litt, men når? Jeg sukker høylytt over min manglende evne til logistikk, system og nytenkning på hjemmefronten. Kanskje det hadde gjort seg med en grønnplante?

Oreospakken er et tilbakelagt stadium når jeg går i gang med dagens lille økt slik at veien er klar for mer rot i morgen og til flere stier som skal bygges. Kanskje jeg først som sist ærlig bør innrømme for meg selv, og for andre, at jeg er ingen husmor. Jeg har ikke anlegg, jeg kan ikke bake, jeg kan ikke strikke og jeg syns det er langt morsommere å leke og å rote enn det er å rydde. Jeg har mange lidelser og ordenforstyrrelser er en av dem. Orden er overvurdert og det er kun gjennom rot at man kan finne det utroligste og jeg motsetter meg så langt jeg klarer de skumle ryddefanatikerne som ønsker å renske verden med roteødleggelsesvåpen. Et ryddig hjem vitner om et sykt hode, tenker jeg mens jeg kultiverer mitt eget rot og innrømmer at det hadde smakt godt med en hjertemuffins nå. Kanskje i morgen? Om jeg vinner litt tid.