Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Mannen og benken

Han sitter på benken på den lille grønne flekken rett ved E6 hver dag når jeg passerer på vei til barnehage og skole. Hver dag sitter han der med sekken sin og stirrer på bilene som haster hit og dit. Eller kanskje han bare stirrer i været og drømmer om bedre tider der han fortsatt sitter på benken når jeg passerer på vei hjem fra barnehage og skole. Han bare sitter der. Dag ut og dag inn med sekken som eneste selskap.

Hva tenker du? Du står opp om morgenen, tar en dusj, kler på deg, spiser kanskje en skive med makrell i tomat og drikker et glass melk. Så sjekker du at sekken er på plass. Kanskje rommer sekken noe som betyr mye for deg. Hva tenker du på når du kler du på seg for å gå til den lille parken slik vi andre kler på oss for å gå på skolen eller til jobb. Hva tenker du? Når du sitter på benken i 7 timer hver dag og titter på bilene, på folk, på fuglene og kanskje en og annen lemen som måtte passere på din vei. Hva skjedde med deg?

Når ble du så ensom? Er du ensom? Hva skjedde med familien din? Hva var det som utløse at det eneste du har å gjøre på en helt vanlig hverdag er å sitte på en benk i parken? Kanskje du valgte det selv. Kanskje du midt i tannpussen på en helt vanlig tirsdag fant ut at du ikke lengre orket karrierejag og familiemas. Midt i rundkjøringen bestemte du deg for å ta en uventet sving til høyre og spore helt av. Var det slik det var?

Hva tenker du på når minuttene i parken snegler seg forbi med eksos iblandet kaldt luft? Kanskje lager du små historier om menneskene som passerer. Hvilke historier lager du om oss?, tenker jeg når vi passerer ham på en torsdagsettermiddag der vi snart kan hilse helgen velkommen. På ren impuls smiler jeg og vinker. Han smiler svakt tilbake som om han har glemt hvordan det var å smile. Hva tenker han nå?

Neste dag er han borte. Kanskje jeg ga ham det dyttet han trengte for å gå videre fra parken og ut i verden? Eller har jeg skremt ham over til en ny park der han kan fortsette å være Den Usynlige Mannen slik han ønsket å være?

Hva skjedde med deg? Hva tenker du på?

foto: Vinterverket

Advertisements

2 responses to “Mannen og benken

  1. Malin 16. september 2011, kl. 21:07

    Jeg kunne godt ha tenkt meg å sitte i syv timer på en benk og stirre ut i luften… men kanskje ikke hver dag.

  2. Lammelåret 16. september 2011, kl. 21:28

    Det som iallfall er sikkert er at vi er mer enn det som synes.
    Takk for at du delte tankene dine!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: