Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Med plaster og sag

Å være en frittstående mamma innebærer mange roller og det å kunne klare å gjøre ting man ikke engang kan. Så når venninner begynner å hinte om at det kanskje er på tide å få seg en kjæreste fordi man noen ganger for ofte ringer og ber pent om dekkskifte, bærehjelp, snømåking, plenklipping og hjelp til å skru fra og skru riktig opp møbler som står på skakke fordi man ikke helt orker å følge bruksanvisningen og på mystisk vis får skruer til overs så er det på tide å ta skjeen i egen hånd og lære seg ett par nye triks slik at man kan stå på egne ben og la venninne-kjærestene få se på fotballkampen i fred med kvalitetstid og omsorg i egen heim.

Dagens pauseinnslag fra læring om natur og friluft er et slag med saga som nylig, og stolt, ble innkjøpt til viktige formål. “Har du kjøpt plaster?”, spør Tante Grønn når jeg stolt forteller om min siste ervervelse så jeg begynner pausen med å dra på plasterjakt for jeg vet at Tante Grønn har rett. Plaster er viktig og det gjelder å ha riktig utstyr når man skal utføre viktige oppgaver spesielt når man egentlig har ti tommeltotter og ikke helt har koordinasjonen til stede på riktig plass. Men som frittstående mamma skal jeg klare dette koste hva det koste vil.

foto: Vinterverket

Må jeg måle slik at alle benene blir like lang? Ja, jeg må kanskje måle. Målbånd eller vater? Linjal? Jeg lander på linjal og sirlig måler jeg opp og setter røde merker der jeg skal sage for det har jeg sett på tv at man skal gjøre ellers så glemmer man riktig så fort av hvor man hadde målt riktig lengde og da ender man opp med skjeve bord som heller feil vei. Sag. Hvor la jeg saga?

Puh! Er ikke rart at det å sage er å anse for mannfolkarbeid for jaggu blir man svett, tørst og sliten av å sage til armene nesten løsner fra resten av kroppen. Plasterboksen ligger, til min store glede og forundring, fortsatt urørt på gulvet når jeg finner frem min indre feminist som ligger godt gjemt bak mye annet rart langt der inne og peser i vei med saga. Dette skal jeg klare! “Gjenbruk og å kunne klare seg selv er viktig”, sier jeg høyt mens sagflisene spruter rundt meg. Puh! Blir det rett? Tja, sånn kanskje? Får sage litt til. Det gjør ikke noe om det blir litt lavere enn jeg hadde tenkt og egentlig så hadde jeg tenkt at det skulle være så lavt. Ja, det hadde jeg og så sager jeg litt til for å jevne ut ujevnhetene jeg med vilje har lagd for det er ikke slik at jeg blingset litt med linjalen. Det skal være slik, tenker jeg og sager enda litt til for å jevne ut tre av fotene slik at de passer til den fjerde som fortsatt er litt kortere. Er det jevnt nå?

En litt lengre pause enn jeg hadde tenkt og to timer senere har jeg forvandlet et stellebord om til et tv-bord med tre jevne ben og et ujevnt med tre plasterlapper under når jeg sender en vennlig tanke til Tante Grønn. Plaster er alltid løsningen når ting ikke jevner seg ut slik man helt hadde tenkt.

foto: Vinterverket

Advertisements

2 responses to “Med plaster og sag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: