Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Nå og da (om studentlivets glade dager)

Å være student er slett ikke slik som jeg husker at det var fra sist jeg studerte og brukte nesten hele studielånet på øl og cd-plater som gikk på sirk. hver fredag og lørdag når vi kjørte vorspiel på gangen i studenthøyblokka på Bjølsen med felles dusj og en heis som sto minst to ganger i uka. Og så møtte vi opp på forelesning “once in a blue moon” og så vidt sto på eksamen noe som også ble feiret med fest når nytt studielån kom på konto i januar. Å være student var stas selv på fjerde måned med spagetti og ketchup til middag.

“Når ble jeg så voksen og kjedelig?”, sier jeg høyt til meg selv mens jeg bruker lørdagskvelden til å sy navnelapper i ullklær med et halvt øye på tv og et halvt øre på naboens fest før jeg lukker begge ørene og konsentrerer meg om å sy lappene rett på riktig plass. Det er mer komplisert enn jeg hadde trodd, men øvelse gjør mester og jeg er snart i mål når naboene skrur opp musikken noen hakk i takt med klirrende poser festet til glade mennesker som strømmer inn gjennom hagen med kurs for trappa ved siden av min. “Studentlivet er ikke engang hva det var”, mumler jeg og koker nok en kopp te før jeg tar fatt på siste rest av ullmerkingen som har gjort meg både sulten og trett. Jeg er en glad student som er trett før klokken har passert ti og jeg er edru i joggebukse, ullsokker og en utvaska gammel t-skjorte. Utvaska klær hører studentlivet til så noen triks har ikke en gammel ringrev glemt. Resten er kun vage minner fra en tid med nachspiel til måsen sto opp og man kunne ta første trikken hjem.

Jeg ringer politiet for andre dag på rad. Ikke fordi jeg er en kjip gammal kjerring som ser sitt snitt av kjedsomhet til å klage på andre sine morsomheter i form av en aldri så liten fest, men for å være et godt medmenneske som tenker å si fra til eier av bil som har stått parkert med lysene på i over en time. Selv en student kan gjøre sin borgerplikt, tenker jeg. Politimannen er riktig så vennlig og han prater i vei. Spør og graver. Ikke så mye om bilen riktignok og når jeg ler så ler han også. Endelig noe jeg kan kjenne igjen fra studentlivet: Flørting. Jeg tror han flørter med meg og jeg flørter med. Kanskje han også kjeder seg på en lørdagskveld? Så legger vi på og jeg smiler for meg selv. Det var gøy så lenge det varte.

Det er lørdagskveld og mørkt ute når jeg finner frem boken jeg burde ha begynt på til mandag. Dette er definitivt noe jeg ikke kan erindre var fast opplegg som student. Jeg koker en siste kopp te og tar fatt på første kapittel mens hun fortsatt sover søtt i sengen sin sammen med den store bamsen, den lille bamsen og lille-vovva. Og med ett føles det ganske ok å være gammal og grå. Helt ok, tenker jeg mens bilen utenfor går tom for batteri og lysene slukkes.

foto: Vinterverket

Advertisements

4 responses to “Nå og da (om studentlivets glade dager)

  1. Rebecca 3. september 2011, kl. 22:13

    Det var veldig fint skrevet. Men vet du hva, denne studenten sitter også hjemme på en lørdagskveld. Ser på en middelmådig fillm på TV, drikker brus, usminka og i joggebuksen med hunden i mitt liv ved siden av meg. Jeg liker det sånn jeg 🙂
    Jeg tror foresten at det at jeg er på veterinærstudiet ikke har så mye med karakterer, men om viljen om å oppnå drømmen. Studerer jo ikke i Norge hvor man må ha 6 i gym og Kristendom for å bli veterinær 😉

    • ca.strømsnes 5. september 2011, kl. 17:18

      Godt vi var flere som satt hjemme og endte opp med å sovne foran tv`n (jeg gjorde iallfall det, hehe;). Og det gjorde godt!

      Høres utrolig spennende ut og et godt yrke du skal ut i. 6 i gym eller ikke så syns jeg du er flink! Masse lykke til:-)

  2. mormor 5. september 2011, kl. 06:36

    Studentlivet endrer seg, både i hukommelse og i det daglige.
    Nået er ikke konstant og oppleves ulikt i NÅ og i erindringen.

    Kos deg med barn og studier 🙂

    ha en fin dag 🙂

    • ca.strømsnes 5. september 2011, kl. 17:19

      Ja, man har nok en tendens til å huske det beste og glemme det verste. Fornemmelse for forglemmelse er alltid en bra ting;)

      Tusen takk, mormor, og ha en fin dag og en fin uke til deg:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: