Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Tilståelse

Jeg er en av disse grusomme menneskene du leser om i avisen. Jeg er en av dem som har gjort det utilgivelige og det skjærer meg i hjertet. Jeg er en av dem som reiste fra katten.

Det er over 14 dager siden jeg så ham sist. Vi har akkurat pakket ferdig og er klar til å dra når han ombestemmer seg og ikke vil være med. Jubeltrollet sitter i bilen, klokka er litt over 09 og vi har 60 mil igjen til vi er fremme. Men han er bestemt. Han vil ikke være med så han stikker til skogs og der blir han selv om jeg roper, puser, roper, gråter og puser igjen. Så vi drar. Vi kjører av gårde med halve hjertet igjen i fjæra og selv om jeg snur 3 ganger for å sjekke om han har kommet tilbake så må vi til slutt bare kjøre avgåre uten å snu oss. Jeg gråter hele veien til Setermoen.

Jeg savner deg masse! Jeg har ikke glemt deg og jeg har folk som leter etter deg. Kan du ikke komme frem så noen kan finne deg og så du kan få komme nordover og hjem? Vær så snill!

Hjem er der familien er og når vi begynner å komme i orden blir det nesten som hjem, men noe mangler. Han mangler og når kveldene kommer merker jeg det ekstra godt. Det er ingen som kroer seg nederst i fotenden på sofa og som sniker seg under pleddet når det er kaldt. I nesten 7 år har vi vært sammen og nå er han ikke her lengre. Det gjør vondt og jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på når jeg kjørte av gårde. Jeg har så utrolig dårlig samvittighet. Hva slags menneske er jeg egentlig?

Fryser du? Har du mat? Savner du oss like mye som vi savner deg? Hvor sover du når mørket kommer? Du må komme frem, pus, så noen kan ta deg inn. Jeg har folk som leter etter deg, men ingen har sett deg på lenge. Hvor er du?

“Han er jo bare en katt”. Nei, han er ikke bare en katt. Han er min katt og han er den beste. Han er et levende vesen som jeg har ansvar for og jeg har sviktet på det groveste. Jeg har gjort det utilgivelige og jeg får ikke fred før han er funnet og er her han hører hjemme. Hjemme hvor det er mat, husly, kos og trygghet. Og når kvelden kommer savner jeg ham ekstra mye når jeg lurer på hvor han skal sove i natt. Jeg klapper på hodeputa ved siden av meg, men den er tom.

Det er over 14 dager siden jeg så ham sist og det gjør mer vondt for hver dag som går. Jeg savner ham så utrolig mye, jeg er bekymret for hvordan han har det og jeg skammer meg for at jeg bare reiste. Snart kommer vinteren og den vil jeg ikke engang tenke på……

foto: Vinterverket

Reklamer

8 responses to “Tilståelse

  1. Liv-Inger 28. august 2011, kl. 09:03

    Huff, føler med deg. Har hatt katt mer eller mindre alltid, og vet alt om at det på ingen måte er snakk om «bare en katt». Man blir så utrolig glad i disse skapningene. De blir en del av familien. Når pusen din nå er borte skjønner jeg godt alle de fæle tankene du sliter med. Men selv om du sliter med dårlig samvittighet, skal du vite at du ikke gjorde noe galt. Du kan ikke vite om han hadde komemt tilbake uansett hvor lenge dere hadde ventet. Du har folk som leter. Du gjør alt som står i din makt. Og du, vi har jo allt hørt disse jubelhistoriene om katter som kommer til rette etter lang tid borte. Jeg krysser fingrene for at også pusen din dukker opp igjen! 🙂

  2. Lammelåret 28. august 2011, kl. 13:58

    Å.. den var fantastisk nydelig!
    En katt er ikke et menneske, men heller ikke bare – en katt. De kryper på innsiden og utsiden av en selv og blir en del av familien, slik er det bare. Godt å høre at katten er så viktig for deg!

    Og jeg håper at du får han tilbake, det er ikke for sent.

  3. Malin 28. august 2011, kl. 20:11

    Håper noen finner ham

  4. Ann-Kristin 29. august 2011, kl. 07:20

    Det er aldri forsent. En katt klarer seg lenge uten «ho mor», lengere enn ho mor klarer seg uten katten. Husk han er et dyr som ennå har sine instinkter i orden. Han fanger mus og han drikker vann. Han finner ly der det er ly og han vil søke etter folk når hans tid er moden. Jeg vil tro at grunnen til at han stakk av er at huset ble tømt og vasket. Hans lukter ble borte og det skjedde for mye nytt rundt ham. Han var nok også tunet inn på deg og den spenningen du hadde i deg ovenfor alt det nye som skulle skje. Prøv og få noen til å sette mat på trappa hjemme og gi seg tid til å spille av et lydopptak av stemmen din når du roper på ham. Han trenger nok litt tid på seg så de må ha tålmodighet. Jeg har hatt katter mere eller mindre hele livet og de har kommet og gått, den jeg har nå nekter å bo inne, men garasjen er definert som perfekt…forstå det den som kan .Katter er individualister og de følger sin egen nese, de overlever ting du aldri skulle tiltrodd dem. Ikke rart de er blitt tilagt ni liv. Opp med hodet, det går bra, han kommer til rette.
    Klem til deg fra Ann-Kristin

  5. ca.strømsnes 29. august 2011, kl. 07:40

    Tusen takk for alle gode og oppløftende kommentarer:) Og dere har nok rett i at det er verst for meg, men når samvittigheten er ravnsvart så fortjener jeg å ha det litt ille.

    Det ordner seg nok til slutt, håper jeg. Det MÅ bare ordne seg til slutt:-)

  6. mormor 30. august 2011, kl. 11:03

    Ikke gi opp håpet, det kan hende du får gode nyheter, veldig snart.
    Katter er flinke til å klare seg selv, heldigvis. Ikke at det hjelper på dårlig samvittighet, men…….

    Håper det best, for familie og pus 🙂

    Ha en god dag, selv med sort samvittighet 🙂

  7. Rebecca 3. september 2011, kl. 22:37

    Uff, jeg kan kjenne hjerteskjæret ditt av å lese det her. Kan ikke si annet enn at pus har 9 liv og det går nok sikkert fint, håper dere finner tilbake til hverandre snart.

  8. Pingback: Høstjakta (når 2 blir til 3 igjen) « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: