Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Finnmarksliv: Dag 1

Alta er nesten som å fortsatt være hjemme i fjæra når Alta også kommer med sol og grilling på en ganske så lat lørdag etter å ha kjørt omlag 60 mil med en 1-åring. Å kjøre 60 mil med en 1-åring kan kort oppsummeres med lang vei, fri flyt av Smoothie og alle 8 vers av “Den Glade Familie” på sirk. de siste 10 milene. Nesten 11 timer bruker vi og det er ikke inkludert timene vi bruker på å lete etter katten før vi drar. Katten er visst ikke så veldig keen på Finnmarksliv så han rømmer til skogs når det er dags for å reise av gårde og selv om det er utrolig godt å komme frem, med livet og vettet i behold, er det noe som mangler. Men jeg vet at de tar godt vare på ham i Midtimellombygda og så satser jeg alt på at vi snart er sammen igjen.

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Det er sent når Frk.Uten-Retningssans og Mini-Uten kommer frem til der vi skal bo etter å ha kjørt rundt i sentrum, nedenfor sentrum, litt overfor sentrum, rundt og rundt omkring i ring for å finne det røde huset merket med C der vi skal bo de neste 3 årene. Vi er slitne, trøtte, spente og noe støl i bena selv om vi har hatt mange stopp. Vi er endelig fremme og jeg kjenner suget i magen mens det fortsatt er sol ute selv om klokken er mange. Jeg lurer på om det er mørkt hjemme nå og så kjenner at jeg savner hjemme og katten, men før boblene i magen når øynene er det et lyst hode som vinker til meg og før jeg legger meg i mitt nye hjem har jeg allerede fått tre nye venner. Jeg kan like å bo her, tenker jeg før jeg sovner.

Neste dag bruker vi på å pakke ut, rydde inn, rydde bort, drikke kaffe, leke og på å gjøre oss litt kjent på helt andre steder enn vi hadde tenkt når man igjen klarer å rote seg bort og ikke finne veien tilbake. “Nå er vi på oppdagelsesferd”, sier jeg til hun som har med seg bamsen på ferden og som jubler i vogna når vi går i helt feil retning og ender opp ved Frikirken når vi egentlig skulle til lekeplassen på vei fra butikken. Men vi har tid nok når været viser seg fra god siden og når vi kommer hjem blir vi invitert på grilling i godt lag. “Vi vil trives her”, hvisker jeg til henne. Hun smiler og med mange venner i pluss, skikkelig internett, kabel-tv, gode naboer og fint vær så er vi også definitivt på plussiden. Finnmarksliv er gode greier selv om jeg er litt skuffet over manglende rein i gatene. Kanskje de kommer til vinteren? Jeg tror det. Så spiller vi “Hey Ya” med Obadiah Parker og synger høyt mens vi savner gamle venner, fjæra, katten og gleder oss over nye venner og katten som snart skal få smake på Finnmarkslivet han også. Finnmarksliv. Et middels langt ord med mange muligheter som vi skal gripe med alle hendene vi har til rådighet. Og så spiller vi Obadiah Parker en gang til mens vi danser og så er det natta selv om solen fortsatt skinner.

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: