Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Dagen da ordene forsvant

Jeg er tom. Jeg er tom når jeg spiser frokost mens magen ikke lengre fungerer og hodet er tomt. Jeg vet ikke og jeg har ikke ord. Klumpen i magen sitter løst og når hun har lagt seg presser den seg opp gjennom halsen og får utløp for alle de inntrykk jeg har tatt innover meg i løpet av det siste døgnet.

Jeg er sint. Jeg er sint når jeg ser nyhetene som formidler bilde og lyd fra det grusomme og jeg kan ikke forestille meg hvilket mareritt de har gjennomgått. Jeg er sint, men jeg har ikke tid til hat. Jeg vil ikke nærme meg hatet og jeg vil ikke gi det en plass i hjertet mitt. Hjertet mitt er fullt i dag av omsorg, solidaritet og en mengde følelser jeg ikke klarer helt å sette ord på. Hat var grobunn for det som har skjedd og vi trenger ikke mer hat. Jeg er trist.

Jeg er trist, jeg er lei meg og jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som er berørt. Min sorg kan ikke sammenlignes med deres sorg, men jeg sørger i solidaritet og over minnet til dem som har gått bort, dem som er savnet og de som er skadet. For de er alle våre ungdommer og vår fremtid.

Jeg har ikke ord. Jeg er tom og ordene er borte. Tror det vil ta en stund før de kommer tilbake.

Reklamer

One response to “Dagen da ordene forsvant

  1. Hild Frøya 23. juli 2011, kl. 15:44

    Tror vi alle er ganske tomme for ord idag. Det finnes rett og slett ingen ord som kan beskrive dette!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: