Dramaqueen på EU-kontroll

Med tallet 8 er jeg månedens vinner av EU-kontroll-lotteriet og må til pers med bilen på pallen når tirsdag kommer og vi kjører over fylkesgrensa i sol og strålende vær. Jeg har aldri vært på EU-kontroll før, men jeg kjenner at jeg gruer meg og langt bak kan jeg høre lyden av penger som renner ut gjennom fingrene mine. Jeg er jenta som hater å bruke penger på bil, men skal man ha bil så må man bare punge ut. Sukk…. Jeg sukker og krysser fingrene så hardt jeg klarer for alt alt er ok, at vi består og at vi blir godkjent. Og sånn for å øke oddsen så har jeg tatt på meg en litt mer enn ok utringet topp. “Den burde gjøre susen”, sier jeg til hun som må sitter i baksetet og blar fornøyd i en liten bok.

Vi shopper klær og blomster mens bilen er på sjekk og drikker kaffe i sola. Jeg trommer nervøst med fingrene og syns at tiden går så alt for sakte. Å ha bilen på EU-kontroll er mer nervepirrende enn å være hos tannlegen eller å vente på at fødselen skal sette i gang. Og når klokken når tiden og vår time er omme tusler vi langsomt ned mot det røde huset ved havet. Jeg er så spent, så spent, og har store havmåser i magen.

foto: Vinterverket

Det er tomt i hallen der bilen står i ensom majestet med panseret åpent og forlatt. Inni ligger det et ark og etter å ha sett meg omkring tar jeg opp arket som heter “Kontrollseddel”. Det må være resultatet, tenker jeg, og skummer nedover listen som har mange streker. Ufattelig mange streker. Er det mulig? Så mange feil? Her er det streker på noe som heter “hevarmer”, på “slaglengder” og på “rangeringsventil”. Det er streker på «kretsbeskyttelsesventil», “markeringslys”, “sidehinder”, “reservehjulsholder” og på “fartskriver”. Listen med streker er uendelig lang og jeg kjenner jeg blir svett, klam og kvalm. Er det virkelig mulig? Og hva er egentlig “underkjøringshinder” og hvorfor har jeg feil på det? «Nødutgang» er også merket med strek. Jeg får nesten ikke puste og håper jeg har penger nok til å ta bussen nesten hjem.

“Hei du! Hva betyr strekene?” Bak panseret på bilen foran dukker det plutselig opp et lyst hode. “Du? Hva betyr strekene?”. Jeg skjelver lett i stemmen og gjør meg klar til å iallfall klage på dette med feil på nødutgangen. «Alle dørene virker på bilen min», sier jeg og drar stroppen til toppen på plass mens han bøyer seg frem for å se på arket. “Åhh, det betyr ikke noe”, sier han. Ikke noe? Ikke noe?? Alle de tusen strekene må bety at bilen snart er død og klar for plankedressen. “Det er ting du ikke har. Du skjønner, vi bruker samme skjema på personbiler, varebiler og trailere” sier han og smiler. Jeg mister pusten helt og må sette med ned. Og så ler jeg! PUH!! “Her er ingen feil”, sier han og ler med mens jeg kjenner rødmen brer seg utover ansiktet mitt. “Jeg kan ikke så mye om bil, jeg….”, mumler jeg og tar med meg Dramaqueen-teateret utendørs og venter på regningen der.

To timer senere kjører jeg hjem i en totalt bortkastet utringet topp med godkjent bil og er glad for at det er 2 år til neste gang.