En samtale innenfra

Indre kaos råder når man egentlig har all verdens med tid når tiden ikke helt strekker til fordi man bruker alt for meget av den til å surre rundt og gjøre ingenting.

“Du burde begynne med å rydde og vaske opp”, sier Kommunalministeren. Arbeidsministeren sier seg helt enig og legger til at gresset i hagen må klippes, plantene må vannes og “hvor lenge er det egentlig siden sist du vasket bilen?” Kommunalministeren rister oppgitt på hodet mens han påpeker at det virkelig er på tide å få malt bordet og den lille stolen. “Du skulle malt det for flere måneder siden”, sier han med streng stemme. Fornyingsministeren klapper i hendene og er tydeligvis på lag med de andre to og sammen danner de et trekløver som står klar til å sparke meg hardt i ræva.

“Nei, nei, nei!!” roper Kulturministeren. “Å bruke dagene på å rydde, vaske og male er bare tull. Hva skjedde med boka du leste på og alle filmene du skulle ha sett?” Hun vifter med pekefingeren og ser over på Likestillingsministeren. Han er ganske så enig, bortsett fra det med bilvasken, “å vaske bil er en finfin dame-jobb”, sier han og smiler sitt mest joviale smil, men da rister Utenriksministeren på hodet. Å vaske bil er visst bare tull. Her skal dagene brukes på å farte rundt på tur, lek og samhold, mekling og det å få nye venner fra andre steder. Likestillingsministeren er ikke helt på G der og mener at jeg burde vaske bilen og om tiden ikke strekker til så får jeg leie inn en mannlig hushjelp. “Husk at det ikke er lov med svart arbeid”, sier så Finansministeren og får umiddelbar støtte fra Kommunalministeren. “Og så må du ikke glemme at du er lunsj-assistenten under slåtta”, mumler det fra et hjørne i salen. Det er Landbruksministeren.

Tiden strekker rett og slett ikke til. Hva bruker jeg den på?? “Du slapper av og tar livet med ro. Du koser deg ved kysten”. Fiskeriministeren ler. Hun vet sikkert hvordan det er og blir raskt avklipt av Arbeidsministeren som strengt sier at jeg må iallfall se til å få oljet verandaen, noe Olje- og energiministeren er mer enn helt enig i. Miljøvernministeren på sin side er dypt uenig og så begynner de å rope i munnen på hverandre. Les bøker! Vask bilen! Klipp plenen! Lek og lær! Jeg blir helt svett. «Du er lat!» Og langt der fremme jeg kan høre noen rope: «Du må jo forsvare deg!» Jeg trenger ikke engang gjette på hvor den kom fra.

“Er jeg lat?” Jeg ser lenge på Kongen. “Jeg lever etter prinspippet at så lenge ikke det motsatte er bevist, så er jeg frisk og lever som det”. Jeg er frisk og kan leve godt som det. Jeg takker Kongen, kobler ut og bestemmer meg for å ta en lang dusj. Fordi jeg fortjener det. Og mens jeg står under det varme vannet kan jeg svakt høre Helseministeren dure jevnt som et tog: «Du må trene mer. Du må trene mer. Du må trene mer». Jeg lukker øynene….

foto: Vinterverket