Et lite stykke Ferie

Den første lørdag i juli kommer med en lukt av karri, sursøt saus, vårruller og stinn brakke i den gamle brygga når vi stiller mannsterk opp for å nyte god mat i godt selskap. I Midtimellombygda er vi ikke akkurat bortkjemt med kulinariske opplevelser og det å kunne nyte mat på restaurant er noe vi kun leser om i avisen som formidler nyheter fra de mer urbane strøkene av verden så på slaget klokken tre setter vi kurs mot det vi har gledet oss til i flere uker.

foto: Vinterverket

Vi er smart som kommer tidlig og selv om det allerede er nesten fullt, av kjente og ukjente, ved alle bordene så får plass. Menyene ligger klar og ved disken står det sorte gryter som rommer ulike farger og fasonger som lukter så spennende godt og vi sliter litt med å bestemme oss, men lander på den som er sursøt med friske grønnsaker og kjøtt. Vi er sultne og mens vi spiser vi helt stille. Stille helt til jeg oppdager at magen faktisk blir mett før øynene og tar en liten kunstpause til hun kommer tilbake med mat i urbaninnpakning. Take away? Ja, her har de visst take away og med ett føles det som å være på ferie. Jeg smiler og spiser opp resten av maten.

foto: Vinterverket

Plutselig er det som i bygda har eksplodert og kastet alle innbyggerne ut av vogna og inn på den gamle brygga som med ett er tettpakket med folk rundt alle bordene og i kø langs disken med de sorte grytene. Jeg kan ikke huske sist jeg så så mange sambygdinger samlet på et sted og tenker at det kanskje må ha vært rundt på den tiden da bygdekinoen ble åpnet for første gang. Nå er den nedlagt, men i køen kan jeg se han som brukte å snurre film og jeg håper at han har god tid for køen blir bare lengre og lengre for hvert minutt som går. Alle vil ha en smak av ferie og glede. Alle vil ha et stykke Thailand som syder i grytene. Og langt bak i køen kan jeg skimte Tante Grønn.

To timer senere er vi hjemme igjen. Mett, fornøyd og glad. Jeg gleder meg allerede til neste gang og tror kanskje jeg skal smake på karrien da? Ja, det tror jeg nesten at jeg må.