Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Royal tirsdag med regn og nye ord

“I morgen kommer Kongen” “Åhh, er det i morgen?”
“Ja, i morgen. Skal du å se på?”
“Kongen?” “Ja. Kongen“
“Tja, kanskje? Skal du?” “Nei, jeg vet ikke?”

To dager etter at vi har feiret han som ble åtti til de sene nattetimene i den gamle fjøsen kommer regnet og med regnet kommer Kongen. Å få Kongen på besøk er som å sette en rakett i ræva på lokalsamfunnet der man plutselig finner penger på bok til ny asfalt, til å maler skoler, plante blomster, rydde søppel og tid nok til å gi bygda en ekstrem oppussing. Å få Kongen på besøk er en god ting, tenker jeg der vi fortsatt ligger i senga og funderer på om det er på tide å stå opp mens regnet trommer på taket. Når var det han skulle komme?

Som liten hadde jeg tre helter: Morfar, Kongen og Derrick. Morfar var kul, Kongen var morsom og Derrick var verdens tøffeste. Allerede da burde mine foreldre skjønt at det var fare på ferde når pikebarnet proklamerte at hun ville gifte seg med Kongen eller Derrick. Da jeg ble større ville jeg gifte meg med Jerry Orbach, men det er en annen historie og nå er de alle borte. Den nye Kongen kjenner jeg ikke, men det kunne vært fint å pynte seg og gå på stilett på nylagt asfalt på en regnværsdag i begynnelsen av juni så vi står opp og spiser frokost.

Kongen. Jeg vet alt for lite om Kongen. Egentlig så kan jeg med hjertet i hånden og med hånden på rattet si at konseptet “Kongen” ikke interesserer meg nevneverdig. Han er ikke av den typen som holder din favorittsang i neven og som får verden utenfor til å svinge rundt som en vinylplate. Kongen. Hva gjør han egentlig? Sånn bortsett fra å bidra til ekstrem oppussing når han melder at han skal trø i land av båten på den lille kaia til allmenn beskuelse, jubel og blomster. Den gamle Kongen tok trikken, men slikt har vi ikke her i nord. Kanskje den nye Kongen kan ta med seg trikken neste gang han kommer slik at vi slipper å vente på neste buss ettersom den forrige gikk på slutten av 90-tallet og siden har ingen sett snurten av bussen?

“I dag kommer Kongen” “Åhh, er det i dag?”
“Ja” “Skal du å se på?”
“Kongen?” “Nei, den nye asfalten”
“Tja, kanskje det?”

Vi spiser sen frokost mens tåka henger over fjorden. Det blir inneklemt og fuktig når vi ikke ser annet enn regn, grått og hvitt som fortsatt ligger i fjellene. “Kanskje vi skal dra å se på Kongen?”, spør jeg. Og midt mellom makrell i tomat, melk, tåke og utsikt til ny asfalt finner hun det for godt å si sitt andre ord med et høyt og tydelig: “Nei”. Så vi lar Konge være Konge og mens Dronningen fortsatt sover leser vi krim fra 1968 og øver på at “ja” er bedre enn “nei”. “Hun var slikt et ja-menneske” brukte han å si og så smiler hun slik han gjorde. Tåken letter og jeg håper at Kongen får en like fin dag som oss selv om han er på feil side av fylkesgrensen. Kanskje vi sees neste gang?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: