Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Vi dusjer med klærne på og feirer 17.mai

Jeg vet ikke hvordan det er i andre bygder, men i Midtimellombygda starter 17.mai når man, bokstavelig talt, står i senga og lurer på om “indianarane kjem” for så å komme på at det er skrammeltoget som går forbi og da er det 17.mai selv om klokka så vidt har passert 06.

Vi spiser en velbalansert frokost med havregrøt og melk vel vitende om at dette sannsynligvis er vår første og siste sjanse til et sunt måltid før vi når 18.mai og hun klapper høyt i hendene når jeg finner frem flaggene. Flagg er viktig når man feirer 17.mai og for første gang siden jeg husker ikke når klarer jeg å lokalisere flaggene i den overfylte boden uten å måtte ta kjentmannsprøven. Gjenbruk er også viktig og jeg har brukt opp min “kjøpe nye flagg”-kvote for minst to liv til så jeg sier meg fornøyd med dagens jakt og når Lillebråk har fått på seg finstasen gjenstår det bare å hoppe gjennom dusjen og finne en kjole som passer også etter å ha spist x-antall is.

Å ha et privatliv når man har barn er like lite sannsynlig som at det vil slutte å snø i desember bare fordi jeg har kjøpt ny bikini og mens jeg står i min egen lille verden under det rennende vannet går døra opp med et BRAK og inn stuper en liten kropp, i finstasen, og treffer strålende med rennende vann og såpe. Hun sklir fremover og stopper ikke før hun når de nakne føttene mine der hun snur seg rundt og ruller i det varme vannet mens hun ler høyere enn jeg noensinne har hørt. Trillende latter som treffer de duggvåte veggene og sammen ler vi under vannet. Å dusje med finklærne på er visstnok den morsomste 17.mai-leken.

foto: Vinterverket

I traust og tradisjons tro inntar vi kaffe og kake sammen med gardsfolket før vi kjører av gårde til tonene av Raga Rockers. “Hun er en båt uten anker, hun har hue fullt av tanker og et hjerte som banker for ting som hun tror på. Hun har ikke sko på….” Vi spiller høyt og når jeg synger så synger hun med til vi når toget noe som interesserer henne mindre da det er langt morsommere å spise stein enn det er å vinke til mennesker med flagg som hun egentlig ikke vet hvem er, men hun smiler stort når nabo-Pia hilser på. Og mens vi andre er mer opptatt av kaffe, kaker og å leke «Min båt er lastet med» raser hun rundt på gulvet på jakt etter smuler og pølsepapir helt til hun faller sammen og gjesper høylytt. Jeg merker at kjolen min allerede er blitt merkbart trangere og så er det ikke mer kake igjen. Festen er over.

Vi fyrer i ovnen og spiser brødskiver med leverpostei til kvelds. Hun glipper med øynene, men tviholder på siste rest av 17.mai i form av flagget som sitter som limt fast i de små hendene. Snart er 17.mai over og i morgen skal vi sove lenge. Lenge.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: