Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Vi søker førstehjemslån og banken får hull i veggen

Telefonen ligger klar på bordet, batteriet er nyladet og jeg er nydusjet, ren og pen i tøyet. Litt sminke har jeg tatt på for anledningen og en kopp med nykokt kaffe står på bordet. Det er skikkelig kaffe i dag, ikke noe skvip, for når man venter på telefon fra banken så må man ha alt på stell og det å kunne vise til at her i huset serveres det skikkelig kaffe er viktig når klokka passerer lunsj-tider og telefonen fortsatt er død. Kanskje de har glemt meg av eller bare velger å ignorere meg til jeg tar hintet om at her er det fint lite å hente? Jeg drikker litt kaffe og funderer på om det var dumt av meg å ikke nevne at jeg faktisk vant i Lotto for 14 dager siden. Hvem vil ikke låne ut penger til en som har vunnet i Lotto?

Skjørtet har krøllet seg litt og jeg glatter det ut med håndflaten mens jeg tenker på bankmannen som vil ringe snart. Han var ikke en bankmann slik jeg hadde forstilt meg at bankmenn skulle være med den milde stemmen og latteren som satt løst i magen. Han lo mye, bankmannen, og jeg tenker at bankmenn som ler mye er sikkert snille bankmenn. Jeg tenker på huset jeg vil ha. Det hvite vertikaldelte huset der jeg kan henge opp så mange bilder jeg vil, male kjøkkenet grønt og ha ku-gardiner på soverommet. Der jeg kan sitte på den høye balkongen og vinke når folk går forbi. Nesten som kongefamilien, tenker jeg, bortsett fra at jeg vil vinke for å hilse, ikke for å få folk til å gå fortere og passere kjapt slik at man kan innta ettermiddagskaffen til normal tid selv på 17.mai.

Kaffen er kald, telefonen er fortsatt død og jeg vurderer å skifte ut av finklærne. Banken har tydeligvis glemt meg av og jeg burde absolutt ha fortalt at jeg fortsatt spiller Lotto og at jeg definitivt planlegger å bruke fremtidige Lotto-gevinster til å nedbetale lånet. Jeg sukker mens jeg trekker på meg den gamle, utslitte, joggebuksa og en rosa bestefartrøye og henger penklærne tilbake der de hører hjemme. Koker litt skvip-kaffe og finner veien frem til dagens nyheter som kan fortelle meg at en ung mann har kjørt inn i en minibank og lagd hull i veggen i banken. Min bank? Jeg åpner linken og leser meg store øyne. Banken har ikke glemt meg av! De holder stengt fordi en tulling av en idiotsjel har ødelagt banken! Jeg må smile, jeg smiler faktisk, og mens jeg går for å sjekke at finklærne er like rene og at jeg har nok kaffe av den skikkelige sorten så sender jeg en vennlig tanke til bankmannen. Håper han ikke har blitt skader og så håper, håper, jeg at han ringer i morgen og da skal jeg fortelle om Lotto-gevinsten.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: