Telefonselgerutmanøvreringsmesteren

“Du har et sykelig forhold til julestjerna du”, sier naboen som er innom på helgevisitt og peker på vinduet mitt der den fortsatt henger så fint og glitrer i dagslys på en helt ordinær fredag midt i januar. Jeg nikker og vet at vi har begge rett, men mitt sykelige forhold til julestjerna er ikke noe jeg ønsker å adressere akkurat nå så jeg sier god helg og går inn igjen.

“Hei, er det Frk.Strømsnes jeg snakker med?”
“Ja, det er det”
“Heisann, Jeg ringer fra…..”

Jeg avbryter ham tvert, spør om han skal selge noe og venter ikke spesielt forventningsfullt på svaret. Jeg er sliten og trøtt etter å ha brukt dagen til å luke ut råtne orkideer, karbohydrater og sokker med hull i som burde vært kastet for lenge siden mens jeg fortsatt nynner på Roderick Nilsen.

“Jeg skal ikke selge noe akkurat”, svarer han og så lurer han på om jeg er fornøyd med det jeg har. Jeg øyner glassbordet som vokser som en torn i siden min og tenker at her er min sjanse til å bli av med det etter å ha forsøkt å deportere det via Finnland i en evighet. Å søke asyl for et glassbord virker som en umulighet.

“Vet du hva? Jeg har også noe jeg skal selge. Et kjempe fint glassbord med to….” Nå er det hans tur til å avbryte meg og han sier litt forvirret at han er ikke interessert i å kjøpe noe. “Joda, det er du”. svarer jeg og fortsetter å fortelle om det enestående glassbordet jeg er i besittelse av mens jeg humrer at dette står det nok ikke mye om i personalhåndboka hans.

“Men jeg skal ikke kjøpe noe. Jeg bare lurer på om du er interessert i…”
“Jeg skal heller ikke kjøpe noe så her har du en super sjanse til å få et nydelig glassbord praktisk talt gratis”
“Men jeg skal ikke…”
“Joda. Du skal få det for bare 200,- Det er et utrolig bra tilbud. Du kan ikke takke nei til det!”
“Men jeg….”
“Du vil aldri finne et bedre bord enn dette og om du slår til nå så skal du få det gratis mot porto”
“Men altså…”
“Hør nå her. Vi gjør en avtale på bordet nå og….”

PIIIIIP

Sånn. Der var den saken avgjort og jeg tenker at det blir lenge til neste gang jeg hører fra dem igjen. Jeg smiler og hører latter fra loftet. Enten så ler hun av meg eller så ler hun fortsatt av “Sangen om Carl I Hagen” som var kveldens godnattvise på den første dagen i Ole Paus-uken.

Den kvelden tar jeg ned julestjerna.