Om å nesten puste sol

Jeg har allerede skrevet ut min egen resept på Lykke når jeg åpner lørdag der det lukter innestengt som om noen har vasket det på feil program. Det er mørkt ute og lysene utenfor blir som ei smørje av fingermaling som noen har klint på vinduene. Jeg åpner døra og spiller høy musikk mens jeg vasker. Musikk er en måte å puste på og nå puster jeg høyt mens Audrey smiler i gangen og Lykke(n) smiler til meg fra det varme gulvet helt til lyset går fra sort til gult til rosa og vi sammen sovner under et pledd på sofa der vi nesten kan puste sol til de første glimtene fra den andre siden.

foto: Vinterverket