“Vil du være med på åresalg?”, spør hun og jeg tenker hvorfor i all verden skulle jeg det? Jeg som ikke har båt trenger vel ikke årer. Eller gjør jeg det? Jeg lander på et nei ettersom det er lenge siden jeg har tatt meg vann over hodet og har gått til anskaffelse av redningsvest siden den gang. En ferdskriver hadde vært fint, men årer uten båt kan jeg klare meg foruten.
Hun ler og synes jeg er litt rar.
Vinduet hviler på grensen mellom vinter og høst når det er frost ute, men snøen lar vente på seg, og jeg tenker på båten jeg skal få meg til sommeren. En båt med årer som kan gi oss et avbrekk i kildesortering og kolber uten kaffe.
“Til sommeren kan jeg bli med”, sier jeg mens jeg lurer på om de har salg på årer midt i sesongen.
Pingback: “Det står i avisen….” « Vinterverket