Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Vi åpner luke nr.4 og får «Paris» i gave

Det er 4.desember når vi fortsatt har 21.gram sjel og kroppen inntakt med en passende trang hjelm når jeg våkner midt på natta og befinner meg i Paris uten kart, kompass, mål eller mening. Jeg er i verdens mest internasjonale by og samtidig i verdens mest utilgjengelige by der jeg ikke snakker språket eller klarer å orientere meg. Jeg er i Paris.

Hun snakker til meg på dette merkelige språket og jeg svarer på det eneste språket jeg kan, men hun rister iherdig på hodet mens hun veiver med armene og fortsetter monologen. Trenger hun hjelp? Jeg forsøker å oppfatte noen familiære ord, men alt er så fremmed. Fremmed og en anelse skremmende.

Ordbok. Jeg trenger en ordbok.

Det er 4.desember når jeg befinner meg midt i Paris uten mulighet til å forflytte meg som om kroppen min er limt fast i noe usynlig. Jeg lengter hjem og jeg er trøtt. Monologen har stoppet og nå ser hun bare på meg, stirrer lenge mens hun smiler og da forstår jeg. Ordboken har innhentet meg og plutselig skjønner jeg alt. Jeg er midt i Paris når to små, hvite, Eiffeltårn åpenbarer seg midt i smilet og tar oss med hjem.

Sammen sovner vi i trygge armer på et språk vi forstår.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: