Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Vi åpner luke nr.1 og får en «kinkig situasjon» i gave

Det er 1.desember når jeg befinner meg i en ytterst kinkig situasjon jeg ikke vet helt hvordan jeg skal komme meg ut av. Jeg skal begynne med begynnelsen.

Det er altså 1.desember, sånn rundt middagstid, når jeg bestemmer meg for å rydde litt. Det å rydde er i for seg selv en ganske så uvanlig aktivitet i nr.11, men la oss gå videre. Mørket har lagt seg rundt husene og det blåser surt og kaldt ute. Snøtyvene som var på ferde i natt har også tatt med seg frosten og alt vi har igjen er mørket, vinden og et ufyselig adventsvær. Jeg hutrer allerede i yttergangen mens jeg kler på meg skoene for å gå ut med søpla. Lysene utenfor er enda ikke tent, men jeg vet hvor jeg skal gå og peiler meg inn på dunken. Jeg åpner slåen og døra blåser opp med et smell. Heldigvis står bilen rett bak så jeg ramler ikke helt langflat når jeg skvetter høyt av lyden. Og så blir det stille. Helt stille. Alt jeg hører er vinden som hviner rundt hjørnene når jeg stabler meg på bena med posen i hånda klar til å slenge den inn i dunken og komme meg inn i varmen igjen.

Plutselig er det noe som triver tak i posen. Jeg skvetter, for andre gang på to minutter, himmelhøyt. Det er fantasien min som spiller meg et puss, tenker jeg i mørket og tar et bedre tak rundt posen. Da river det på andre siden og noe gedigent, stort og svart, hopper frem fra under bilen. Jeg HYLER! Ramler bak med posen over meg og tenker at nå dør jeg, nå får jeg faktisk slag og dør. Slik skulle det altså ende for meg, tenker jeg mens jeg ligger på rygg med søppel over det hele og noe uidentifiserbart som forsøker å ta den ene skoen min. Jeg skjelver og holder pusten. Om jeg holder pusten så tror den kanskje at jeg er død og så går den sin vei.

Det er 1.desember når jeg befinner meg i en ytterst kinkig situasjon jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut av.

Plutselig kjenner jeg en varm pust nær øret og jeg lurer på om det er min egen. Er jeg død nå? Jeg kan utvilsomt kjenne en våt tunge på kinnet og jeg presser øynene igjen. Den har tydeligvis tenkt å spise meg og jeg er ikke død. Litt våt og ikledd søppel, men ikke død, og med siste rest av livsglede klamrer jeg meg fast til posen som nå bare er en pose siden alt innholdet er strødd utover del hele og jeg slår opp øynene klar til kamp. Ettersom det fortsatt er mørkt ute så er det lite jeg klarer å se, men jeg kan skimte en sort pisk. Shit! Nå er jeg i trøbbel! Skikkelig trøbbel!! Skoløs, våt og dekket av søppel kaster jeg meg rundt og kommer meg mirakuløst på bena igjen. Veiver med posen mens jeg regner raskt ut hvor mange sekunder jeg trenger for å nå til bilen. Bilen er min sjanse til sikkerhet.

Nesten urørlig svelger jeg luft for å overleve og så tar jeg sats. Og når jeg sitter trygt i bilen har pusten nesten stoppet opp og jeg gisper. Skoløs og stinkende sitter jeg i min egen bil utenfor mitt eget hjem ute av stand til å gjøre noe videre med det. Jeg har berget mitt eget liv og anser meg selv for å stole på i kinkige situasjoner. Da ser jeg det. Rett utenfor vinduet. To små ører som hopper opp og ned. Forsiktig ruller jeg ned vinduet og utenfor bilen sitter verdens søteste hund. Naboens hund. Hun logrer og ser svært fornøyd ut med dagens underholdning. Sakte lener jeg setet helt bak i håp om at det kan få meg til å synke ned i jorden.

“Hysj, dette forteller vi ikke til noen”, sier jeg til henne, når jeg moter meg opp til å gå ut av bilen etter å ha forsikret meg flere ganger om at det ikke fins vitner til dette ulykksalige opptrinnet, og så får hun en godbit mens hun fortsatt logrer og slikker meg på hånden.

Advertisements

3 responses to “Vi åpner luke nr.1 og får en «kinkig situasjon» i gave

  1. kunstneren - bente kystad syr 1. desember 2010, kl. 19:12

    kunne ha vært en grevling…… 🙂
    😀

    ca.strømsnes:
    eller en slagbjørn? hehe;)

  2. jojjavgb.no 3. desember 2010, kl. 11:46

    hihi.. jeg skulle likt å se akkurat det der.. Fornøyelig lesing 🙂

  3. ca.strømsnes 8. desember 2010, kl. 11:34

    Hehe, ja det var en spennende dag for Josefine;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: