Ꮰuleminner

“ å finne freden i oss selv er julen for meg”

Det er minus ti grader og østavind når vi bærer vogna på loftet og tjuvstarter adventstiden med pepperkaker og stjerner i vinduene som, når det er mørkt ute, glitrer i store øyne og gir meg diagnosen “Akutt Sjelefred” etter å ha brukt timer på å ta kjentmannsprøven i boden på jakt etter stjerner, lilla lys og noe glittergreier jeg ikke helt vet hva er, men fint er det, tenker jeg når vi i minus 14 grader kjører til butikken for å kjøpe nye stjerner.

Jeg husker den store esken hun hadde under trappa i det lille kottet innerst i baderommet som rommer gamle og nye juleminner med rødt, glitter og med en anelse av Kongerøkelse. Vi vet akkurat hva som er i esken, men det er like spennende hver lillejuleaften når esken kommer opp på bordet og alt som har bygd seg opp over fire lange søndager med ventetid endelig kan eksplodere i glitter og stas. Og når vi våkner dagen etter med “Nissens Jul” i strømpen står treet ferdig og lyser opp desemberstua.

Tre gaver har jeg kjøpt og anser meg som svært flink når jeg skriver lister over hvem som skal få og hva de skal få. Sirlig noterer jeg ned pepperkakeformer og tenker at i år, i år, skal jeg virkelig få dreisen på julebaksten mens hun ligger på gulvet og jodler av glede når hun river plasten av den ene gaven. Hun er mobil og godt fornøyd med dagens fangst. To gaver har jeg kjøpt og skriver nok et navn på lista.

Uansett hvor mye grøt vi klarer å trykke i oss på juledagen så er det alltid han som får mandelen. I en alder av nærmere 80 enn 70 forteller han at han jukset, men når han synger “O Helga Natt” er alt glemt og tilgitt.

Jeg er utålmodig og vil dele hele verden med henne helst i går. Og når vi tenner det første lyset for glede og for oss som er tilede så forteller jeg henne at nå er ventetiden begynt og om fire søndager og litt til skal vi feire at sola snart kommer tilbake.

foto: Vinterverket