Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Defragmentering

Med ett blir alle fargene borte. Fargeskiven som snurret rundt har gått i grått og snart er det bare det sorte igjen som blander seg med merkene på ruten og lager gjørme. Alt som er igjen er kulde og mørke når fargestiftene sakte, men sikkert, forsvinner men jeg forsøker å defragmentere meg selv slik at det ikke skal gå saktere enn nødvendig og at gjenfinning av tid blir oppnåelig i takt med den generelle ytelsen mens vi venter.

De sier på radioen at det er mange som faller fra og jeg lurer på hvor de faller fra? Myndighetene burde kanskje gå ut med en advarsel mot å dra dit slik at ikke flere faller fra hva enn det er de faller fra, fra. Selv har jeg høydeskrekk og er ikke i faresonen fra å falle fra noe som helst. Og mens biter av relaterte data legges sammen og på riktig plass slik at filene er organisert på en sammenhengende måte legger jeg høydeskrekk på minnet i den riktige filen slik at fremtidige behov for defragmentering reduseres og levetiden økes.

Det lukter klementiner av mørket. Klementiner og glitter når vi sier farvel til siste rest av fargetavlen. Farvel og på gjensyn!

foto: Vinterverket

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: