Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Alenefødselspermisjonerendetilværelsen

Som alenefødselspermisjonerende lærer man raskt hva som er viktig og hva som er mindre viktig og ettersom tilstanden ikke kommer med pakningsvedlegg og bruksanvisninger så kan det ta noe tid å sette seg inn i hvordan dette fungerer og hva man må gjøre for å oppnå optimal funksjon av hverdagen. Og har man noensinne vært inne på tanken om trylletriks så er tiden inne for å trylle frem blekksprut-armene. Man kan aldri få nok armer og enkelte dager kan man prise seg lykkelig over at lykkebollen på magen fortsatt holder stand til å balansere ting på når tiden og armene ikke strekker helt til.

Det mest stressende er at man ikke jobber i team og at man er selvstendig næringsdrivende på alle områder. Man er oberstgeneral på randen av anarki når man innser at man trenger faktisk ikke gjøre alt hele tiden og at det er helt ok å slappe av mens man sparer til en hybelkaningenser under bordet.

foto: Vinterverket

Tilværelsen som alenefødselspermisjonerende kan ofte fortone seg som en lang monolog, men de gangene man får trillende svar på tiltale er en usymetrisk glede i hverdagen og veier opp for at den eneste kontakten man har med resten av verden er gjennom meningsløse dialoger med radioen eller gjennom internett. Internettet er din beste venn!

Å trille tur er en oppskrytt aktivitet man gjennomfører med jevne og ujevne mellomrom i håp om at noen har vasket huset, skiftet på senga, vannet plantene, vasket klær, hentet inn ved, matet katten, satt på oppvaskmaskinen og lagd mat til man kommer tilbake. Hadde det skjedd så ville jeg sannsynligvis blitt så redd at jeg hadde fått frostskader i hodebunnen, men det skader ikke å drømme seg bort litt i hverdagen mens vi ligger på gulvet sammen med lillevovva og jodler og jubler i takt med vinden som suser forbi fra nordøst og lager skumle lyder gjennom ventilen på badet. Nytter ikke å være husredd når man er alenefødselspermisjonerende.

Det beste med å være alenefødselspermisjonerende er at man kan kjøre fullstendig egotripp og bestemme alt selv. Det vil si: Egentlig så er det avleggeren som bestemmer, men man kan like å tro at man bestemmer alt selv når man klarer å dusje, kle på seg, sminke seg og ordne håret på under 15 minutter fordi noen venter utålmodig på at dagen skal begynne og sirkuset kan legge ut på tur igjen. Og rekker man ikke de 15 minuttene på badet så er det fordi man har brukt over en time på å sjekke at avleggeren ser bra ut, er ren, pen og har alt på stell. Logistikken er fortsatt på ankelnivå.

Som alenefødselspermisjonerende lærer man raskt å ta vare på det som er viktig, forkaste det som er mindre viktig og at om tid, og penger, ikke skulle strekke til så er det fullstendig sosialt akseptabelt å gi bort hybelkaningensere til jul.

Advertisements

5 responses to “Alenefødselspermisjonerendetilværelsen

  1. kruspersille 21. november 2010, kl. 22:39

    Hun er vanvittig fin den jenta di 🙂 Tenk å ha en slik Lykke i livet sitt 🙂

    ca.strømsnes:
    det er det beste:)!

  2. plosiv 25. november 2010, kl. 18:05

    Hællandussen, så nydelig! Det er bra du tar vare på det som er viktig, det er det som teller. Fine fine babyen!

  3. Carina 18. desember 2010, kl. 11:44

    Fantastisk beskrivelse!

    Ønsker dere en fin-fin dag med eller uten sirkus 😉

    Carina

  4. Tonepus 9. mars 2012, kl. 15:42

    Hybelkaningensere, hahaha! Nå vet jeg hvor jeg skal finne materiale når restegarnet tar slutt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: