Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Kattastrofe

Det er frost på bakken når vi våkner alt for tidlig i vintertid og kulde. November har kommet til Midtimellombygda og med seg har den allslagsvær, mørketid og kalde netter, men vi har det godt og varmt inne og jeg kjenner at det knyter seg litt i magen når jeg ser ham tusle sakte forbi i morgenfrosten. Han går sakte så sakte og stopper opp like utenfor. Han har blitt gammel siden sist og jeg lurer på om han fortsatt er syk? Sist jeg så ham så var han syk, men han ser litt bedre ut nå og merkene på halsen er nesten borte. Det gjør meg glad, men det stikker i hjertet når jeg tenker på natta, kulden og mørket. Hvor sover han om natta? Lengter han hjem?

En gang hadde han et hjem og kanskje han fortsatt har det, men jeg tviler ettersom han mer eller mindre har bosatt seg her. Hvorfor leter de ikke etter ham? Noen må savne ham og lure på om han har det bra. Er han varm? Er han mett? Lever han fortsatt? Han lever, han lever sakte der han går opp veien helt til jeg ikke kan se ham lengre. Men jeg vet at han vil komme tilbake og jeg vet at jeg ikke kan ta vare på ham.

Han sitter utenfor og ser inn i varmen, på maten, på oss. Jeg er grusom! Jeg er et grusomt menneske, men jeg kan ikke ta på meg mer enn jeg kan klare og tar jeg ham inn så blir han mitt ansvar. Jeg kan ikke ha mer ansvar og jeg lurer på hvor de er de som påtok seg dette ansvaret for mange år siden. Hvor er de? Og er jeg noe bedre enn dem siden jeg bare snur ryggen til og lar ham gå videre i kulda uten å løfte en finger? Det svir og jeg klemmer ham jeg allerede har tettere til meg og hvisker ham i øret at jeg alltid skal passe på ham og at han aldri skal være nødt til å gå sulten eller fryse på natta.

Han har gått her i mange år når jeg innser at nok er nok. Jeg klarer ikke se på det lengre der han går saktere og saktere opp bakken med triste øyne. For ham er det bare mørket igjen og neste gang han kommer så blir det hans siste reise. Det er vi enige om, jeg, dyrlegen og dyrebeskyttelsen.

Så vær så snill alle dyreeiere der ute: Ta vare på dyrene dine, vær ditt ansvar bevisst og ikke la dyret ditt gå for lut og kaldt vann når du blir lei. Dyr er ikke lekesaker man kan slenge ut når man blir lei av dem. Vær voksen, ta ansvar!!

foto: Vinterverket

Advertisements

One response to “Kattastrofe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: