Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Oktobersirkulasjon

To dager etter at vi har jublet og jodlet uti de sene nattetimene kommer han på besøk og jeg hater det, jeg hater ham, og mens jeg fortvilet forsøker å stenge ham ute oppdager jeg at jeg ikke har krefter igjen og lar ham komme inn. Det blir tungt å puste. Han kveler lufta og suger den til seg mens jeg kjenner jeg blir klam, kvalm og varm i den tette lufta han omgir seg med. Jeg hater ham og vil be ham om å dra sin vei, men jeg har ikke stemme nok til ordene som ikke rekker frem dit de skal så jeg blir stille og legger meg ned litt. Jeg er sliten.

Jeg sitter nå fast i limbo uten mulighet til å forflytte meg som om kroppen min er limt fast i noe usynlig og det gjør vondt puste. Den går verken opp eller ned. Jeg har blitt programmert til å stå på stedet hvil uten rømningsveier.

Han strammer grepet litt til, men fire dager etter at vi har jodlet og fortalt hemmeligheter som ikke vil forlate rommet bestemmer han seg for å løsne på grepet og dra igjen. Avløseren er på plass og det klamme blir brått erstattet med det kulde når det river i nesa mens vi sier god natt og synger om han Henrik som har rømt, han har rømt for å ro, og som i likhet med oss endte opp med en nese som må nyse og en kropp som måtte fryse.

Jeg drømmer om å kunne resirkulere meg selv.

Vi skriver oktober med sommer i sinn, høst i fryseren, vinter i fjæra og med årets første forkjølelse vel overstått.

foto: Vinterverket

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: