Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

En plass i solen

Det tar meg nøyaktig 4 timer, 2 telefoner til kundeservice, 1 sutre-telefon til lillebror og tre kopper med sterk kaffe før jeg er klar for ombordstigning på tv-karusellen. Etter 4 standhaftige måneder måtte jeg gi tapt for det moderne slaveri og plugge inn antenna igjen. Jeg har forlatt eremittilværelsen og ønsker sivilisasjonen velkommen tilbake.

Hun vet hun må være flinkere enn de andre. Hun må gjøre det bedre og hun kan ikke feile. Hun har ingen poeng å miste, tenker hun, mens hun skriver lister over alt hun må gjøre og huske på

Å skulle kle på seg selv når tyngdepunket har skiftet fokus er ingen enkel oppgave og jeg innser at jeg må gi tapt for normal påkledning når jeg forsøker å ta på meg sko og ender opp med å tuppe overende rett i ytterdøra for så å bli liggende å kave på gulvet sammen med sko, jakker og et par ski jeg tok med meg i fallet. Det tar meg nesten like lang tid å komme seg opp som det tok å bytte ut snø-filmen med levende mennesker i farger og mens jeg med forsiktighet bærer en stol ut i gangen innser jeg at livet mitt har kommet til det punket hvor jeg må sitte å kle på meg og der alle kroppslige funksjoner er midlertidig ute av drift. Jeg vurderer å søke AFP først som sist.

Hun vet at de tror hun ikke vil klare det. At hun er svak og at hun vil bukke under. Hun angrer alle de gangene hun var ærlig og sa ting som det var. Hun skjønner nå at ærlighet ikke alltid varer lengst

Jeg rydder, vasker og får tiden til å gå med å klistre merker på veggene. Jeg dusjer mye oftere enn før og sover hver ettermiddag. Jeg skriver lister over alt jeg må gjøre og huske på og når hun spør om jeg har alt på plass så sier jeg at jeg tror det og skulle det være noe jeg har glemt så holder butikkene fortsatt åpen i mai. Hun sier at de har åpent hver dag til klokka åtte, men på søndager er det stengt. Hun skjønner ikke hva jeg mener og vi sier “ha det” før vi legger på. Det er 37 dager igjen når jeg sittende klarer å kle på meg selv og bestemmer meg for å parkere i solen.

foto: Vinterverket

Advertisements

3 responses to “En plass i solen

  1. Kruspersille 19. mars 2010, kl. 17:56

    Du må kjøpe deg noen sko som du bare putter føttene i. Problem løst, og stolen kan hives ut 😉

    gleder meg til fortsettelsen på dette 🙂

  2. TyAces 8. april 2010, kl. 09:20

    Tro om blindpassasjeren har løst billett?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: