Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Usynlige kapper og tjukkasmager

“Du har nå lagt deg godt ut siden sist”, sier hun og smiler. Hun sier at jeg må passe litt bedre på hva jeg spiser og jeg nikker mens jeg børster våt snø av skoene mine. Det er lørdag og dagen før Trippeldagen når vi kommer med snø og godt humør.

Hun har flyttet siden sist og Huset i Skogen er tømt for alt bortsett fra gode minner. Nøkkelen jeg har passer fortsatt i låsen, men når appelsinværet kommer og kroppene, som er knyttet sammen med vinteren, er klar til å dele seg så er det kanskje dags for å levere nøklene til nye hender som vil skape nye minner i skogen. Hun sier at jeg har blitt litt tjukkere siden sist og spør om vi vil ha kaffe.

Jeg kildesorterer ordene og filtrerer dem gjennom gardinstoffet som kommer uten kapper. Kapper fins visst ikke lengre og selv om ekspeditøren utviste en stor dose tålmodighet så kan hun dessverre ikke trylle. “Vanens makt er stor”, gjentar hun og så spør hun igjen om hvorfor hun ikke har kapper til gardinene. “Før hadde vi alltid tre lag med gardiner. Det har jeg alltid hatt”, sier hun og sukker mot vinduet som hviler nakent mot elva i billysene fra bensinstasjonen på den andre siden av veien. Og så drikker vi tørr kaffe, som hun kaller det, og snakker om været. Det har snødd mye siden sist.

De nye gardinene kommer i feil farge. Vi henger opp de gamle mens hun lurer på hvor vi har gjort av kappene som hørte til. Vi sier at det ikke var kapper og at det fins ikke lengre. Hun blir stille en stund og så sier hun at jeg har jammen lagt meg godt ut og blitt tjukkere siden sist. “Du må passe bedre på hva du spiser”…..

foto: Vinterverket

Advertisements

4 responses to “Usynlige kapper og tjukkasmager

  1. mannunderveis 17. februar 2010, kl. 12:44

    Ah! Vakkert!

    ca.strømsnes:
    tusen takk for det;)

  2. Malin 18. februar 2010, kl. 18:12

    Nydelig

    ca.strømsnes:
    takk takk, Malin;)

  3. Plosiv 19. februar 2010, kl. 05:32

    Veldig veldig fint skrevet, og veldig fint bilde. Ååe:)

    ca.strømsnes:
    takk;) ja, nå er det bare «tjukkas-etappen» igjen, hehe!

  4. Caroline 13. april 2010, kl. 06:41

    Fine du. Fine Huset i Skogen. Jeg har et jeg også. Et museum over min barndom. Krysset der alt møtes og krysses og sendes ut i verden igjen. Fint.

    Nå er det snart klart for deling. Det blir spennende. Gleder meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: