Midtsommerslåtta

Sånn midt i juli begynner Midtsommerslåtta. Når værgudene ikke har vist seg fra sin beste side kan Midtsommerslåtta også betegnes som førsteslåtta og det kreves en stor porsjon med innsats, arbeidsvilje og anstrengelse for å bli ferdig. Så med iver og lyst blåser jeg nytt liv i arbeidsviljen. Her skal det pløyes, høstes, sprøytes og plukkes. I gamle dager var det vanlig å benytte hest til de tyngste arbeidsoppgavene, men foreløpig klarer jeg meg med en anelse misnøye når jeg oppdager at åkeren kunne trenge en solid forbedring etter den lange vinteren når jeg med manuell arbeidskraft gyver løs med sigd og ljå. Alt skal høstes inn. Koste hva det koste vil!

På slettene går det rimelig greit både å ploge og å høste, men i dalsøkk og på åskammer havner jeg litt i trøbbel. Her må man utvise presisjon for å ikke skamfere åkeren og ødelegge for neste års avling, som man gjerne skulle vært for uten, men det er nå engang slik at om man har en åker så må man ta vare på den slik at den ikke forfaller og blir ødelagt.

Å skulle rydde opp etter vinteren og høste inn er slett ingen enkel sak. Men jeg får jobben gjort, siloen er full, og det er nå klar for avlingene som skal sprøytes. Her gjelder det å være forsiktig og ikke overdrive. Åkeren må kontrolleres skikkelig før man går i gang med å sprøyte, bruk verneustyr om nødvendig, og i siste liten bestemmer jeg meg for å overdrive likevel i et håp om vekststagnasjon ved overforbruk av sprøytemiddel. Jeg kommer på å ha lest at en ny åker kan gi opptil 20 prosent med avling enn en gammel åker og smiler ved tanken på at Midtsommerslåtta kommer til å bli lettere og lettere for hvert år som passerer.

Etter det som føles som timer med hardt arbeid er åkeren omsider klar til å møte glade sommerdager, at antall arbeidsulykker har gått ned siden i fjor og at det forhåpentligvis er en stund til andreslåtta setter inn.

foto: Vinterverket

Jeg konstaterer atter en gang at det å være kvinne om sommeren er verre enn å være bonde!

foto: Vinterverket