Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Oljeri, oljera

Våren er høytid for bilvask og som en av åtte nordmenn tropper jeg opp, ved den franske lille saken, med oppvaskmiddel i bøtte, en stor skrubb og mens Ian Anderson synger om røykende jenter med gule fingre som ser opp til dem setter jeg i gang med iver og lyst.

To timer senere sitter jeg våt som en dupp med dagens under-setet-fangst i en liten eske som rommer fire kronestykker, en halv melkesjokolade, hundekjeks, en gaffel, to tomme sigarettpakker og et cd-cover. Bilen har fått tilbake sin opprinnelige rødfarge og den står i stil med ansiktet mitt. Bilvask er tunge saker og jeg lurer på om de 76 prosentene av norges befolkning som vasker bilen en gang i måneden i sommerhalvåret vasker den selv eller om de bor her hvor sommerhalvåret varer fra 12. til 14.juli? Jeg er godt fornøyd med resultatet og bestemmer meg for å vise det frem.

Oljelampen lyser rødt i dashbordet når jeg vrir om nøkkelen og setter bilen i revers. I bagasjerommet finner jeg en dunk med olje, åpner frontlokket eller hva det nå heter, og stirrer ned i motoren. Jeg skjønner ikke helt hvilken misjon de ulike delene har og begynner min ferd mot målet: Oljepåfyller-delen.

Ikke alle delene har lokk og eliminasjonsmetoden sier meg at oljepåfylleren burde ha lokk. Det er fire innretninger med lokk. En bil av min størrelse, altså dverg, bruker ikke mye olje, men nå fyller jeg heller ikke så ofte så da må det være en innretning av en viss størrelse. Eller kanskje det er to? En på hver side slik at oljen jevnt fordeler seg i motoren. Det høres logisk ut, tenker jeg.

Godt fornøyd med dagens innsats ruller jeg min blankpolerte pastakoker ut på veien. The rainy season comes to pass, the day-glo pirate sinks at last and if I laughed a bit to fast. Well it was up to me.

Midt i svingen møter jeg bussen som sluttet å gå på nittitallet og som vi har ventet på siden da. Forbauset over synet glemmer jeg å svinge helt ut når jeg innser at det ikke var bussen likevel, men en middelsstor bobil som suser forbi midt i en sølepytt som pynter frontruta med grå tårer over bilen som en gang var ren. Og slik oppdager jeg satans gave til menneskeheten: Olje i vindusspylervæske-beholderen.

Bestemmer meg for aldri mer å gjøre ting jeg ikke kan, setter bilen med sort frontrute fra meg og går hjem….

foto: Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

9 responses to “Oljeri, oljera

  1. martinhjensen 21. april 2009, kl. 13:29

    Ikke særlig heldig nei. Hvordan gikk det til slutt?

    ca.strømsnes:
    gikk hjem og hentet en ny bøtte med oppvaskmiddel. fikk vasket av det verste slik at jeg kom meg til nærmste bensinstasjon der de kunne la av meg før de hjalp meg med å vaske frontruta ren igjen. nok en god dag i livet mitt, hehe;)

  2. Stein Roar 21. april 2009, kl. 14:59

    huff og huff stakkars deg, vel det hadde vel vært verre hadde du hatt oljen i kjølevæskebeholderen tipper jeg. Ikke det at jeg forstår meg på bil, mitt beste vårtegn er at jeg endelig kan dra frem min Italienske fullblodshest Scooter Piaggio ZIP. Den er så enkel, den forstår meg og jeg forstår den. Olje og Bensin er alt den vil ha, når jeg kler på meg denne og vi to sammen blir i ett med veien da føler jeg meg fri i 45/kmt 😉

    Vel jeg finner parkering over alt da….

    Liker måten du skriver på, mye flinkere du en det lille kommahelvete jeg tilbyr folk. og ikke minst mitt lille asyl for å og og og å feil.

    ca.strømsnes:
    «når jeg kler på meg denne og vi to sammen blir i ett med veien da føler jeg meg fri» – slik vil jeg også ha det;) (har jeg mye og/å-feil? er kjent for å blingse litt her og der, hehe;)

  3. Remi 21. april 2009, kl. 18:26

    Herremin flosshatt, så morsomt!!! Du skriver sabla bra. Jeg så det så glassklart for meg, at du sto der og stirra ned i motoren, eliminerte og konkluderte ved hjelp (?) av den logiske sansen. Fantastisk!

    ca.strømsnes:
    takk i lige måde:) gikk bra til slutt, men følte meg rimelig «blond» en stakket stund ja, hehe!

  4. vibeke 21. april 2009, kl. 19:35

    Og falleri, fallera! For en historie.

    Men, men ….- fortsatt er vindusspylbeholderen full av olje….?

    ca.strømsnes:
    fikk hjelp av snill mann på bensinstasjon så det gikk bra til slutt;)

  5. Stein Roar 22. april 2009, kl. 08:44

    Ca. Strømsnes skriver «(har jeg mye og/å-feil? er kjent for å blingse litt her og der, hehe;)»

    Ikke vet jeg, jeg bare poengterte at på min blogg kryr det av de. Jeg tror faktisk rettskrivere har gitt opp og kommentere feila mine 😉

    Jeg er siste person til å kommentere rettskriving, men jeg digger dine skriverier.

    Kjører scooter i dag også, herlig! nekter å kalle det moped. Det er ukult.

    ca.strømsnes:
    hehe;) ha en finfin dag med scooter og nesten-vår!

  6. Tante Grønn 23. april 2009, kl. 18:18

    He he, morsomt å lese 😀 Men kanskje ikke så morsomt å fortelle om problemet på bensinstasjonen..?

    ca.strømsnes:
    det var da glad-pop-up-meldingen jeg mottok fra Facebook, «you’re not the brightest crayon in the crayon box», ble en sannhet;)

  7. Nils 27. april 2009, kl. 02:42

    Du godeste! Jeg ser deg nesten for meg der du oppdager fadæsen.

    ca.strømsnes:
    ja, det var et flott «kodak-moment», hehe;)

  8. Pingback: Helikopterforeldre i regnværstopp « Vinterverket

  9. Pingback: Hjelp til selvhjelp « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: