Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Avhopper

Det går fort, vekk, inn i snøstorm, ut av snøstorm, inn i sola, bort fra regnet, inn i lyset, vekk fra snøen, ut, inn, vekk, bort, fort og baklengs inn i fremtiden med sekken full av uferdige tanker.

Kontrollerer tangentene og spiller med overbevisning. Jeg er Tryllepiken.

Raskt og brutalt bestemmer jeg meg for å rive opp døren og hoppe av toget i fart uten å snu meg etter hånden som strekker seg og vil holde meg tilbake. Stille står jeg der og ser toget som forvinner bak fjellet for aldri å komme tilbake. Det er nå reisen begynner. Reisen, farget av melankoliens mørke, hvor desperasjonens røst gir evige arr i vinterblek hud er over. Jeg hoppet av i fart der lydløse ekko skal fylles med magiske trylleord i ferdige tanker.

Jeg er Tryllepiken. En hodeløs illusjon som gradvis hules ut til tomrommet er fylt og man langsomt kan hente seg inn igjen.

Retningsløst befriende. Tiden har stanset, jeg holder pusten og venter på at reisen skal innhente meg. Ta meg igjen, forene seg, forløse meg og fargelegge vinterblek hud.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: