Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Telehiv

Etter uker med mørketid kommer vær som kan utfordre den mest velfødde latskap når ting glir tilbake til det normale midt i morgenkaffen og en artikkel om mennesker som spiser i alfabetisk rekkefølge. Det lukter sol av ansiktet mitt.

Frossent vann har større volum enn flytende vann og kan slå buler etter hvert som frosten får virke. Dette kan skape uventede hulrom. Hun velger å fylle og svelge det med nok en irettesettelse.

Det tar nøyaktig to Bob Dylan- og en halv Beatles sang for å komme frem. Det står biler på parkeringsplassen utenfor kirken. Det er fredag og jeg tenker at sorgen er større enn det sørgelige når musikken stopper. Det er ikke dag. Det er dag uten begreper der ord flyr usammenhengende synkront tilbake til bildet der man drikker morgenkaffe og lukter sol. Jeg lukter sol.

Hulrommene blir mest merkbare når opptiningen begynner. Enten blir de til slaghull eller til helt ordinære hull med en berg- og dalbaneeffekt. Hun merker det ikke når hun er alene, men i rom med utsikt hun aldri vil oppleve blir hun klar over at hun ikke er tilpasset arktiske forhold.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: