Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Tryllepiken

Urbania er som glitrende lys, flimrende i alle retninger. Vi hører på Bruce Springsteen mens folk haster i alle retninger, klemmer hverandre og setter kurs mot bilen.

Frostrøyken rikosjerer mellom røde lys og giverglede før den treffer meg midt i hjertet når hun minner meg på at jeg ikke er ekte.
”Jeg sier jeg har to selv om jeg bare har ett”, sier hun og på veien hjem er jeg stille.  Stemmen er stum med alt den kunne sagt og ikke. Andre kan være meg, men jeg vil aldri bli en annen fordi molekylene jeg puster inn vil alltid være en del av konturene og konstruksjonen. Jeg fryser og er trøtt.

Lys som glitrer forvinner bak oss. Kontrollerer tangentene og spiller med overbevisning. Jeg er Tryllepiken. En hodeløs illusjon som gradvis hules ut til tomrommet er fylt og man langsomt kan hente seg inn igjen.

Etter så mange år er jeg fortsatt bare et ord i en setning. Et ord i en setning. Kroppen knytter seg sammen med vinteren. Jeg fryser og jeg er trøtt….

Advertisements

One response to “Tryllepiken

  1. Frau L 31. januar 2009, kl. 22:28

    vinterverket, du er vel litt av et funn.

    fantastiske tekster.

    ca.strømsnes:
    Tusen takk! Det var hyggelig å høre:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: