Vi aker og oppdager glede

Jeg har på meg rød kjole og er på middag med Jerry Orbach. Han har min favorittsang i neven. Fingeren på glasset er som en stift som får verden utenfor til å svinge som en vinylplate. Han har øyne som ikke kan lyve og når han smiler minner han meg om noen jeg  kjente og savner. For lenge siden….

På en torsdag våkner jeg for å oppdage at mitt eget snørr ikke har kvalt meg og at jeg fortsatt lever. Det er mørkt ute. Sistemann som forlot den siviliserte verden slo nok av lyset og jeg lurer på hvordan jeg skal klare meg i snøen.
Jeg ringer til bestemor. Hun sier at det er noen som har glemt to flasker øl på kjøkkenbenken og nå lurer hun på hva hun skal gjøre med dem for hun drikker da ikke øl. Jeg sier at det er lillebror som har kjøpt dem til henne slik at hun kan bake vørterkaker til jul. Så forteller hun at det er “Marias unnfangelsesdag” i dag. Merkelig nok er det ikke Marias bursdag, men man feirer hennes unnfangelse og det at hun ble født uten arvesynd. Heldige Maria, tenker jeg. Ja, Maria er heldig, sier bestemor. Hun lurer på om jeg har glemt to flasker øl på kjøkkenbenken og når jeg sier at de er til vørterkakene klapper hun i hendene og sier at nå kan hun bake vørterkaker til jul. Jeg bestemmer meg for å besøke henne i morgen.

I saw two shooting stars last night
I wished on them but they were only satellitts

Snøen ute er hard og kram. Gradestokken er på minussiden når stjernene viser seg fra sin beste side. Jeg har på meg nesten alle klærne jeg eier og har, men det er fortsatt kaldt der nordlyset danser over hodene våre. Pipetone hopper av glede der hun forsøker å fange det med snuten og ender opp med å lage snøengler i snøen. Hun vil ake. Det vil jeg også så sammen går vi for å finne et akebrett som noen har glemt igjen i snøen.
Den lange bakken er lengre enn lang og det lyser i adventsvinduene. Jeg setter med bak Pipetone som ser litt skremt ut. Jeg ler når jeg legger armene mine rundt henne før vi setter utenfor. Hoi, hvor det går! Vi suser ned bakken i en vanvittig fart og når jeg lukker øynene er jeg 10 år med musefletter igjen. Jeg er 10 år og verden dreier seg om hvor lenge det er til jul, hvor lenge julen varer og når julen kommer. Jeg elsker jul! Vinden tar tar i lua mi og kaster den av gårde der vi som en virvelvind farer nedover bakken som er alt for kort og ender rett i en snøskavl. Jeg er dekket med snø og Pipetone kaster seg rundt i begeistring. Hun går nesten i ett med den hvite snøen og jeg kan se at hun danser rundt. Jeg ler høyt! Og sammen går vi opp bakken for å sette utenfor igjen. Hoi hoi!

Jeg åpnet luke nummer 1 i adventskalenderen og fikk snø, stjerner, en lang akebakke, barndomsminner og juleglede i gave.