November

Den første dagen er tynnhudet som en line omkranset av snø og kreppapir som ikke kan resirkuleres.
Jeg vasker hendene mine mens husene stiller seg på rekke og rad av samtid, fortid og nåtid med våt maling til å dekke over ting man ikke vet. Alt fordeler seg jevnt. Jeg går det i møte og sier ingenting. Er stadig sktiftende tilbake og taktfull.
Puster inn når verden går sakte.