Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Buorágit boahtin Márkomeannui

“Buorágit boahtin Márkomeannui” sier hun og smiler når jeg kommer til toppen av bakkene der trærne deler seg og en stor slette kommer til syne. Jeg puster, er tung i bena, og overveldet av den fantastiske utsikten som bretter seg ut foran meg til rytmene av barnelatter, trommer og et språk jeg ikke forstår. “Buorágit boahtin Márkomeannui” gjentar hun og jeg smiler tilbake.

Vinterverket

foto: Vinterverket

For første gang er jeg på Márkomeannu som på norsk betyr ”liv og røre i marka” og er en samisk festival som skal fremme samisk kultur og tradisjoner. Med andre ord: Her skal der drikkes! Plakaten på siden forteller meg: ”li vugdojuvvo festiválas alkohola”. Jeg regner med at det betyr at det selges alkohol i teltet ved siden, men jeg begynner med en kaffe. Den smaker godt selv om det er varmt ute og jeg fortsatt svetter etter turen opp bakkene (notat til meg selv: Må trene mer).
Det er satt opp masse boder og telt, lavvoer og liner. Det blåses i flammer, sjongleres med baller og noen driver med noe de kaller for devilsticks. Bålet er tent i grua og på andre siden kan man male sine egne støvler i alle de fargene man måtte ønske. Ungene er henrykte!

Márkomeannu blir arrangert på et område som heter Gállogieddi. Gállogieddi er en fraflyttet markasamisk gård som er blitt omgjort til et museum. Gården har vært registrert siden 1770, men dagens bygninger på Gállogieddi ble oppført rundt foregående århundreskifte. Rundt 1960 flyttet de siste fastboende fra gården, og i 1992 ble et nyrestaurert Gállogieddi åpnet som museum. Museet holder åpent for turister i sommerhalvåret. Det er et fantastisk område.

Jeg er ikke bare på Márkomeannu for første gang. Jeg skal også jobbe på Márkomeannu for første gang. Mitt første oppdrag er å være utstillingsvakt.  Bildene viser samiske motiver i sterke farger og er visstnok populære. De fleste bildene har allerede fått røde lapper på seg og det er enda tidlig på dag. Jeg setter meg ned med en bok og hilser på alle som kommer inn. De snakker et språk jeg ikke forstår så jeg fortsetter bare å smile. De funker godt og folk smiler tilbake.

Vinterverket

foto: Vinterverket

Neste oppgave er litt mer utfordrende. Jeg skal være telt-vakt. Men andre ord: Jeg er lavvo-assistenten om du skulle trenge hjelp til å sette dette tipi-lignende teltet med påler i toppen. Jeg har null erfaring, men jeg satser på at alle gode samer med lavvo i allfall har en, eller flere, venner som kan dette til fingerspissene og slår meg til ro at dette kan bli to behagelige timer med mye smiling. Det varer nøyaktig to minutter og så blir mine lavvo-kunnskaper satt på prøve. For å unngå å skjemme meg helt ut skal jeg ikke gå nærmere innpå dette. Men det skal sies at resultatet ble en stykk innover-lavvo, to knekte negler, hull i jakken, en forvunnet sko og en real skyllebøtte på et språk jeg ikke forstår.

Vinterverket
foto: Vinterverket

Etter at jeg har gjort mitt på arbeidsfronten er det på tide med dagens første øl. Atter en gang streber jeg meg opp bakkene som ender i en fantastisk utsikt fra plassen som er fylt med drakter i alle farger, musikk og boder som rommer vesker, sølvsmykker, samiske klær, t-skjorter og mat. Jeg finner teltet med alhokol-skiltet og sier jeg vil ha en øl. Fyren i teltet sier at dette er en rusfri festival og det selges ikke øl her. Vil jeg ha en kaffe? Jeg peker på skiltet og han forteller at det betyr at det ikke selges øl på festivalen. Slukøret tar jeg en kaffe og går for å finne de andre.

I takt med musikken til Sofia Jannok dras den første ølboksen opp av lomma noe som er stikkordet til gutten med colabegrene. Han er raskt på pletten med fire beger og sier vi må ha all drikke i dem. Han smiler og forvinner igjen. Han vil nok ikke være delaktig i det vi, og alle andre, gjør. Noen har tydeligvis vært på festival før og skjønner hvordan dette med Márkomeannu fungerer. Øl i sola, åpent landskap langt oppe i marka og lyden av Sofia gjør meg glad.

Vinterverket

foto: Vinterverket

I’m sending a song to the sky
Over the eternal mountains so high
Over the lakes of silver dust
And valleys of true trust

Singing ‘bout wide open spaces and all
I try to get close to your face and your soul
With all my dreams much whiter than snow
I’ll try to catch you

Vinterverket

foto: Vinterverket

Dette er noe annet en Joikekonkurransen vi skrålte til dagen før. Vel, var det interessant, men dette er Livet! Like mye Livet som stemmen til Niko Valkeapää som fylte hele området sent en fredagskveld på sletta der musikken forfører deg og utsikten er med deg. Hele veien hjem.

Og hele veien hjem og enda litt til sitter det fortsatt i. Noen burde selvsagt fortalt meg at selv om stemningen ved bålet er aldri så god så kan likevel heimkoken være dårlig, at det å sove i lavvo når det er sol ute er ikke bra for søndags-formen, grav deg ned i tide og det er aldri for sent å snu.

Men jeg vil alltid ha Niko, Sofia, utsikten, stemningen, fargene og lukten.

Takk for i år og så sees vi til neste år!

Vinterverket

foto: Vinterverket

Vinterverket

foto: Vinterverket

Advertisements

8 responses to “Buorágit boahtin Márkomeannui

  1. Marita Sørensen Solaas 28. juli 2008, kl. 18:13

    For en fin blogg du har!
    Må hive den inn i bloggrullen min:) Márkomeannu var storkos.
    Er den andre bloggen din bare bilder og videoer?

  2. ca.strømsnes 28. juli 2008, kl. 18:44

    Holà og takk for sist! Det var utrolig arti:)

    Ja, den andre er bare bilder og slikt. Har lagret deg på Verkstedlista mi. Sjåast til kaffe en dag!

  3. Anneli 1. august 2008, kl. 20:33

    Hei, æ har klart å rote mæ inn på den her bloggen din og det må æ si va en herlig overraskelse. For en herlig blogg du har! Fantastisk bra! 🙂

    ca.strømsnes:
    Heisann Anneli! Det var trivelig å høre:)

  4. lindis 2. august 2008, kl. 09:53

    …innover-lavvo? hehe, ingen bilder av den, Sara?
    Hørtes ut som en herlig opplevelse forresten. Ikke lavvoen, men hele festivalen 🙂

    ca.strømsnes:
    Jeg gjør verden en tjeneste ved å ikke publisere bilder av innover-lavvo, hehe;) Ja, det var en herlig festival! Du får ta med deg Herr Nordberg og komme til neste år:)

  5. Carro Larro Leisuresuit 11. august 2008, kl. 17:55

    Jeg har alltid vært litt redd samer. Det er noe med stillheten deres. De har pokerfjes. Før de lener seg mot deg og hvisker:

    – Æ skal ikke stikke….bare riste…

    En dag fortalte pappa meg at vi mest sannsynligvis var samer og kvener på hans side av familien. Det forklarer at jeg er litt redd meg selv på morraen. Når jeg er stille, og har pokerfjes til rundt kl 10.30.

    ca.strømsnes:
    HAHAHA! Rara;)
    -men de er litt skumle ja-

  6. othilie 7. oktober 2008, kl. 20:43

    Ååååå…nå ble jeg glad/lei meg. Missa Markomeannu i år. Helle rødvin fra saftflaske i colabeger, spise klappkaka og prøve å finne det kjente i noe som for meg er ukjent men allikevel så nært. Så fint beskrevet.

    ca.strømsnes:
    takk takk;) neste år er det visstnok 10-års jubileum. da må du komme!

  7. AK 23. februar 2009, kl. 21:18

    Hei. Rota mæ inn på denna bloggen, og skvatt litt når æ så første bilde… D e jo mæ og sønnen min:) Arti!
    Ellers må æ sei at d va en fin blogg om markomeannu.

    ca.strømsnes:
    Det var hyggelig å høre og det var en kjempe bra festival! Gleder meg allerede til i år;)
    Beklager at jeg har lagt ut bilde av dere uten tillatelse, men kjekt at du likte det. Sjåast til sommeren oppi bakkan til utsikt, joik og god stemning:)!!

  8. Pingback: Sees i morgen klokka fem « Ilbmemeannu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: