Nominert – 2014
Vinterverket
Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord
Alexander Kiellands plass
Posted by den 5. januar 2008
Jeg har sett Grand Plass i Brussel
og Syntagma i Aten.
Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter
løpe rundt på raske ben.
Men en trekkfugl vender tilbake!
Om ikke annet så på trass…
Jeg fant veien hjem for å se igjen
Alexander Kiellands plass.
I dag savner jeg Urbania. Det er så ufattelig mørkt her oppe og det som først føltes som i en liten båt på et hav av ukjente muligheter er nå blitt til et rom uten utsikt. Jeg savner dagslys, trikken, den kinesiske mannen i kiosken på hjørnet, god kaffe, trafikkstøy, burka, kjas, mas og vennene mine. Jeg savner den jeg var og har nå innsett at selvmedisinering aldri er en god ting for da jeg trodde jeg skrev ut en resept på Lykke var det noe helt annet jeg fikk da jeg ikke orket å lese pakningsvedlegget først. Min feil.
I dag savner jeg mitt gamle liv. Det vil sikkert passere, men jeg savner min gamle leilighet, parken, Mono, jobben, det å kunne på på stillett året rundt, lukten av krydder i oppgangen og Urbania. Jeg savner alt som ikke har med skog, gard og grend å gjøre. For i dag er jeg lei. Så utrolig lei!
Jeg hater at det er mørkt hele tiden! Jeg må ha lys snart ellers så vil jeg råtne på rot. Mørket forsøker å få en bit av meg, men jeg overbeviser meg selv til å tro at jeg sover slik at mørket som blir til hengeløkker ikke når meg og slår meg over ende slik at jeg ikke kan komme opp igjen. Jeg lengter hjem. Hjem til lukten av Telthusbakken, Kuba, Kampen Bistro, bakgården på Mono, den kinesiske trillevogndamen i Birkelunden som alltid samler flasker, hagefester på Nordstrand, hjem til min faste tigger i Akergata (lurer på om han fortsatt lever?) og min flotte veranda i Bjerregaardsgate, sykkelturer til Carl Berner for å kjøpe jordbær, Teknisk Museum og lunsj ved Akerselva i Nydalen.
I dag vil jeg fly. I revers…..
Vinterverket 
Sara Sara Sara….akkurat DET kan jeg skjønne! Jeg hadde blitt gal uten den dosen dagslys vi tross alt har her nede nå. I dag er det – bare for å gni det inn litt – aldeles nydelig her i Oslo. Masse snø, et par varmegrader, og sol. Det er helt utrolig! Hjalp det…?
Hold ut, det kommer snart tider hvor det ikke lenger finnes grunn til å angre på sin selvmedisinering!
Åhhhh, i dag er du bare irriterende!!
haha! Joda, det går nok over – til slutt…. Hadde glemt hvor svart det er når det virkelig er svart. Sto opp gresslig tidlig i dag og fikk litt lys. Det gjorde veldig godt:)
Hører forresten at Nordberg er nominert til ein spelamann. Stas!!
Sola kommer dit du er også. Om litt! 🙂
Men skjønner godt at du savner Urbania… Ah, sukk! Urbania+Creet=Forever
Jeg kommer meg aldri vekk herifra, tror jeg.
Ja, jeg undres noen ganger på hvor smart dette var. Men i dag tittet sola frem, for første gang på år og dag – og da kom jeg på det: Fordi det er så utrolig fint her og så ble jeg glad:)
Og til våren blir det tur til Urbania! Gleder meg stort!!
Det er faktisk fire år siden jeg forlot Oslo. Det har tatt meg ca. fire år å akseptere at jeg ikke bor i Oslo lengre. Oslo har lange, fine, fargerike klør.
Når jeg spiste en pølse med brød på gatekjøkkenet, visste jeg at i Oslo har de sushi.
Når jeg så sola, tenkte jeg at det var vindstille i Oslo.
Når jeg var på den ene konserten i halvåret, sa jeg at i Oslo kunne man gå på så mange konserter man ville.
I Oslo. I Oslo. Kjæresten min holdt på å bli gal. Hver eneste ting vi gjorde, ble sammenlignet med Oslo. Selv pulingen og spriten var bedre i Oslo.
Så lot han meg dra til Oslo. En og halv time med fly, flytoget og så navigasjonen med ryggsekk på en morgentrikk, og det faktum at venninna mi bodde ikke der jeg trodde. Så taxi til rett sted, for å så innse at hun hadde gått ned på Oslo S for å se etter meg. Så var det tid for lunsj, og det var lang kø på sushistedet mitt. Mens jeg prøvde å finne ut hva jeg burde spise mens jeg var der nede, ringte en kompis og sa at vi måtte snart dra om vi skulle rekke å se leiligheten hans før vi dro på de tre vorspielene. Så møtte jeg ei venninne som ikke visste at jeg var i byen, og jeg syntes det var så hyggelig å se henne igjen. Så jeg gikk på Cafe Sør og drakk kaffe. Så kom jeg på venninna mi som sto på Oslo S og ventet. Og kompisen som ville vise meg leiligheten hans. Og at sekken min sto igjen på sushistedet.
Oslo har fine lange klør. Det er så mange ting, så mange folk, så mange biter sushi man burde prøve, så mange trikker man kan ta overalt.
Jeg savner venner. Jeg savner Oslo om sommeren. Konserter. Sushi. Men det er greit å ikke ha for mange alternativer. Så man husker å leve litt mellom alle trikkeavgangene.
Klemz fra hun i naboregionen din. Og Heia Arwen, som jeg liker å kalle deg!
.
Hm… Er dette bare en vinterblogg? Og når våren kommer så er det slutt?
Må vi vente helt til neste høst for mer innlegg?
Vi vil ha mer!
Har ikke bokmerket deg for ingenting, vettu! 😉
Det er seks-syv år siden jeg flyttet fra Kiellands Plass, og jeg tenker fortsatt på ham fra tid til annen. :o)
Fin-fint innlegg!
Hei alle sammen og takk for fine kommentarer:)
Har vært litt fraværende på blogg. Har flyttet og hatt litt mye på kalenderen i det siste.. Men nå er jeg tilbake med ballonger og skal skrive litt oftere.
Ha en finfin dag!
hm…hvor ofte da? Apropos ballonger i forrige kommentar mener jeg 😀
Håper sara har det bra, nyflyttet som hun er.
Å lese det du skriver får meg til å stoppe opp.
Jeg håper du skriver en bok.. Den skal jeg kjøpe..
Takk for trivelig tilbakemelding, Kari:) Bok? Tja, kanskje? 😉
Pingback: “Byen med det store hjertet” « Vinterverket