Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Tilbakeblikk

Jeg liker deg ikke lengre.

Den lille setningen. Den store forskjellen. Med ett er jeg helt alene slik naturen hadde ment jeg skulle være fordi jeg hadde brutt fartsgrensen og latt det gå for fort. I svingene der du detter av lasset og ser på meg med et blikk jeg ikke klarer å tolke. Ble du svimmel av farten? spør jeg og du nikker langsomt mens du plukker på et gammelt sår på kneet du fikk da du ramlet av sykkelen i fjor sommer. Jeg husker det godt. Det var midt i juni. Midt på dagen. Midt i Majorstukrysset der du sa at du likte meg for første gang.

sykkel

Blinkende trafikklys blender meg. Det er irriterende for jeg kan ikke se deg lengre, men jeg hører deg puster langt der borte. Rytmisk og rolig som toget til Stockholm. Det var på høsten og det regnet ute. Vi var nesten fremme.
En stemme fra en fjern radio når ut og treffer meg midt i hjertet. Svakt og skurrende. Målbevisst og trett.

Jeg liker deg ikke lengre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: