Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Datamaskiner og gamle helter

Man vet at man bor i grisgrendte strøk når man kjøper underbukser på nærbutikken og cd-plater på bensinstasjonen. Til mitt forsvar så var det en Rolling Stones cd, men likevel er det bare å innse at tingenes tilstand har endret seg. Som liten hadde jeg tre helter: Morfar, Kongen og Derrick. Morfar var kul, Kongen var morsom og Derrick var verdens tøffeste. Allerede da burde mine foreldre skjønt at det var fare på ferde når pikebarnet proklamerte at hun ville gifte seg med Kongen eller Derrick. Jeg var ikke spesielt smart, men smart nok til å skjønne at jeg ikke kunne gifte meg med min egen morfar så lista over drømmemenn var av det korte slaget. Nå har jeg stuplandet som realist etter å ha sved rundt som idealist. Heltene forsvant mens jeg handlet underbukser på nærbutikken.

På onsdag, som for øvrig også var min bursdag, døde datamaskinen min. Det vil si, den startet å dø lenge før, men det var ingen som merket det. Så på en nesten helt vanlig onsdag døde den. Bestemor mente det var til det beste. Nå ville jeg få mer tid til viktige saker som menighetsarbeide, matlaging, hekling og strikking. Med andre ord: Alt jeg burde kunne for å bli godt gift. Nå er det ingen stor hemmelighet at jeg er “the laziest gal in town” så veien til bilen er kort og jeg bestemmer meg for å gjøre noen forandringer. Jeg tilbringer helgen i Huset ved Fjorden.

Huset ved Fjorden ligger en times kjøring fra Huset i Skogen og som navnet tilsir så ligger det ved fjorden. For å komme dit må man kjøre inn til byen, gjennom den og til den andre siden av øya, over en lang bro til fastlandet og litt til. Der ligger Huset ved Fjorden som huser fetteren min og kjæresten hans under det sorte taket som holder de hvite veggene sammen midt i den store hagen med ripsbusker. Han er alene hjemme når jeg kommer og vi er glade for å se hverandre siden det er så alt for lenge siden sist. Jeg blr imponert over hvor fint de har fått det og jeg sier det mens vi åpner hver vår øl ved kjøkkenbordet med vinduer som gir utsikt utover fjorden. Den ligger blankt i høstmørket. Etter noen timer kommer kjæresten hjem. Vi lager hjemmelagd pizza og ler høyt når hun forsøker å spille gitar. Kanskje er det blåbærvinen som gjør hodene våre susete?

Lørdag sover vi lenge og spiser frokost på veranda når solen holder oss varme helt til bestefaren kommer. Han lurer på om vi spiser lunsj og blir forbauset når vi sier at vi spiser frokost fordi vi har sovet lenge. Han smiler når han spør om blåbærvinen smakte for han kan se at vi har drukket vin og har fortsatt blå tenner. Gitarspillingen nevner han ikke selv om han hadde hørt det der han lå og ikke fikk sove i det kalde soverommet fordi vinduet sto åpent og det var for kaldt til å stå opp å lukke det. Han smiler igjen før han tussler av gårde. Hjem til middag.

I to biler kjører vi ut til en av øyene. Veien er smal og dekket av grus. Vi får sleng i en av svingene og krasjer nesten inn i kranbilen som kjører foran oss. Det var visst noen som ikke var like heldig som oss for rundt neste sving får vi øye på en rød bil som har havnet i bekken under den lille broen med ferist på. Kranbilen stopper og vi kjører forbi. Det er en lang sandstrand vi setter oss ned på med kaffe på termos og sjokolade. Et bilde perfekt for en fyrstikkeske. I allfall før den våte hunden kommer og rister av seg vann og sand på oss. Kjæresten får masse sand i håret og kaffen er dekket med hvite hundehår. Vel fornøyd med seg selv legger han seg ned og sovner. Jeg begynner allerede å grue meg til dagen er over og jeg skal ta fatt på veien hjem til Skogen. Misforstå meg ikke – jeg trives godt i Huset i Skogen. Det er en befrielse å bo der, men uten datamaskin og internett blir man noe avskåret fra omverden. Nå er jeg, om jeg skal si det selv, ganske flink til å finne på ting noe som gjør at jeg sjelden kjeder meg, men ute i Skogen er det begrenset med aktiviteter å finne på. Kanskje om jeg hadde vært bærsanker-husmor-ute-i-skogen-type-jente, men det er jeg altså ikke. Så kommer jeg på at jeg har flere bøker som jeg ikke har lest og ting ser straks litt lysere ut selv om det begynner å bli mørk ute og vi må bevege oss hjemover.

Lokalavisen er den eneste avisen som er igjen på bensinstasjonen. Jeg kjøper den selv om det aldri står noe interessant der. Leserinnleggene kan være ganske så underholdende og siden de har vært så snille å trykke flere av bildene mine er avisen verd sine ti kroner. På gårdstunet er det mørkt. Bestemor har, som vanlig, glemt å skru på utelysene og jeg kan sverge på at jeg ser en elg på vei inn. Hun sitter i stua med en varm kopp vann og strikker. Jeg forteller hvordan dagen har vært når katten kommer opp. Hun har passet katten og mener selv at hun har gjort en god jobb. Bare en gang måtte hun gå ned for å sjekke om han hadde det bra. Da lå han på sengen og sov på noe som hun ikke skjønte helt hva var så hun tok dingesten med seg opp så hun kunne undersøke den bedre. På bordet ligger datamaskinen min. Jeg blir forbauset når hun forteller at dingesten også kom med en slik en lang ledning og når hun satte alt sammen, for det var visst ikke riktig slik det var, kom det frem et bilde etterfulgt av en lyd. Hun ler høyt og klapper i hendene. Noe så underlig hadde hun aldri sett før, sier hun og skjenker kaffe i koppen min. Jeg ber henne forklare en gang til hva hun har gjort og jeg blir målløs når jeg skjønner at min gamle bestemor har fått datamaskinen min til å stå opp fra de døde. På vei ned til min lille “kjellerhule” med katten og lokalavisen under armen sier hun at det har kommet en pakke til meg. Og der på kjøkkenbenken, innpakket i brunt papir, ligger han. En gammel helt har oppstått og ligger nå på kjøkkenbordet. Jeg river av papiret og stirrer. Realisten må atter en gang vike for idealisten når gamle helter oppstår.

Jeg smiler når jeg gir lokalavisen til bestemor og så ligger jeg våken hele natten i selskap med datamaskin, katten og Derrick på dvd.

Advertisements

One response to “Datamaskiner og gamle helter

  1. kimandreeliassen 28. januar 2009, kl. 14:42

    hehe, datamaskiner er finurlige saker, men det er kanskje bestemødre også .)

    ca.strømsnes:
    sant, så sant og det gleder meg;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: