Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

Den siste høstdagen

Jeg har ingen organiserte fritidsaktiviteter bortsett fra at jeg står opp ekstra tidlig når det er fredag. Ikke fordi jeg er en slik morgenfugl-type, men jeg innbiller meg selv at helgen varer lengre om man står opp ekstra tidlig når det er fredag.  Jeg slipper katten ut, som forvørig er i ekstase over å ha blitt utekatt, og ser ham gli som Bambi på glattisen over plattingen i hagen. Bestefar var ironisk nok ikke spesielt glad i gress så han la en stor platting over hele hagen og på den måten unngikk han mas fra bestemor, på varme sommerdager, om at nå var det på tide å klippe plenen. Bestefar var en klok mann som unngikk mye trøbbel ved å gjøre hverdagen litt enklere for seg selv.

Jeg ler når katten krasjer inn i rosebusken til bestemor. Lettere fortumlet kommer han seg på bena igjen og børster av seg noe hvitt guff. I bare pyjamas våger jeg meg ut på plattingen og oppdager til min store skrekk at grusomme ting har skjedd i løpet av natten. Plattingen er dekket av et tynt islag som igjen er dekket av hvitt rim. Det har kommet snø, rekker jeg å tenke før jeg ligger langflat og titter på stjernene. Katten som ikke liker denne utviklingen av tingenes tilstand sitter i vinduet og ser på meg.  Vi har kommet oss gjennom halve september og er blitt premiert med frost.

Tevannet er kokende varmt når bestemor står opp. Jeg har allerede bestemt meg for å skulke jobben for å nyte siste rest av høsten med kakao og kamera.  Selv om jeg synes det er kjekt på jobb så synes jeg det er kjekkere å være ute og unnasluntreren i meg sier at i dag er en bra utedag. I mangel på fornuftige klær låner jeg noe av bestemor. Stillett er ikke lengre noe for en friskus som meg så jeg tilføyer som punkt 2 på prioriteringslisten min: “Fornuftige klær”.  Jeg ser litt morsom ut i bestemor sine gamle fjellklær kombinert med deginerstøvler og en veske som ble ervervet i Bogstadveien for en månedslønn i juni. Juni var et annet liv en evighet tilbake.

Med kamera i veska og kakao på termos gjør jeg meg klar for å gå ut og skrape bilen.

Advertisements

7 responses to “Den siste høstdagen

  1. lindis 21. september 2007, kl. 13:34

    frost? det var litt tidlig, var det ikke? Selv gikk vi tur i langshorts i dag tidlig, det var akkurat passe varmt. Men det varer vel neppe lenge…
    Lindis gleder seg til å se de bildene du sikkert fikk tatt i dag..?
    Ha en fin helg sara, hvis vi nå ikke tilfeldigvis ses i blogg.

    ps: så tidlig oppe, også ingen frokost-tv? triste saker 😉

  2. ca.strømsnes 21. september 2007, kl. 14:48

    Hei Nordberg!

    Æresord: Det var frost da jeg våknet. Rim og kaldt. Fysj! Det er tidlig.. sukk! Og jeg vil ikke høre om shorts og sol. *misunnelig*

    Vi sjåast nok på blogg. Du vet jo: Helgene her byr på så uendelig mange muligheter at det er nesten en skam. Så nå skal jeg bare nerde litt og så skal jeg se på frokost-tv (NRK eller TV2?). Ha en finfin kveld!:)

    bildene ligger på min hemmelige foto-blogg som jeg har plassert nettopp her….

  3. lindis 21. september 2007, kl. 16:48

    fine bilder, skal bruke litt tid der inne. Har lagret linkene…hehe, vet jo aldri når du fjerner det fra kommentaren din siden det tross alt er hemmelig 🙂
    Og NRK ja. En sang veldig tidlig i programmet, og en til pluss intervju omtrent en halvtime før slutt. Men for all del, de snakket mye om han O.E.Enoksen i dag også, samt isbjørner og polardagen, så det kan være greit å se hele. 😉

  4. Creet 21. september 2007, kl. 17:33

    Uuuuhh! Kaldt! :-/

    Men du….Jeg klarer ikke å følge med deg når du er her inne. Jeg har bare 1 blogge-søketast på tastaturet: VGB. Alt annet blir for komplisert og tidkrevende.

    Men skal likevel prøve å snuble innom av og til! 🙂

  5. ca.strømsnes 25. september 2007, kl. 21:48

    Lindis: Ser de får masse oppmerksomhet i avisene nå. Visste ikke at «han andre karen» var han fra Vamp… Har ikke rukket å se det enda *skamme seg*

  6. ca.strømsnes 25. september 2007, kl. 21:49

    Creet: Hei på du!

    Jeg snubler innom deg og dermed passer jeg selv på at jeg ikke går i glemmeboken:)

    ps. det er j***** kaldt… brrrr…

  7. obstfield 6. januar 2009, kl. 17:27

    Du skriver veldig fint. Merker med en gang at det er noe som treffer 🙂

    ca.strømsnes:
    det var hyggelig å høre. tusen takk:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: