Vinterverket

Såpeboblejente & Lykkemamma på 68º nord

I nord er der ikke plass for puslinger

I dag er jeg syk fordi jeg har fått influensa. Jeg sitter nå fast i limbo uten mulighet til å forflytte meg som om kroppen min er limt fast i noe usynlig og det gjør vondt puste. Den går verken opp eller ned. Jeg har blitt programmert til å stå på stedet hvil uten rømningsveier. Jeg er syk.

Bestemor kommer å vekker meg når klokken er kvart over syv. Hun tror at jeg har mistet bussen som går hver dag klokken kvart over syv nederst i veien. I dag skal jeg ikke ta bussen. Jeg er syk. Bestemor rister på hodet. Syk? Hva er det for noe visvas? Man blir da ikke syk sånn helt uten videre på en helt ordinær tirsdag midt i september.
På en helt ordinær tirsdag i september falt jeg og kunne ikke komme opp igjen. Bestemor setter over litt tevann. Hun kan fortsatt ikke skjønne at jeg er syk. I nord-Norge blir man ikke syk må vite. Her er man vant til vær og vind. Som en påle av stål står man imot alt som måtte komme. Jeg er ikke bare syk. Jeg er en pusling får jeg vite. Det gjør vondt å svelge og bestemor spørr meg hvorfor jeg er så blek. Jeg legger meg under den store dyna med blå striper som jeg fikk av mamma til jul. Det lukter sommer og jeg sovner.

Klokken ni kommer bestemor å vekker meg. Hun har ikke glemt at jeg er hjemme i dag. Hodet mitt er på kokepunktet som fører til at varm væske siler nedover ansiktet og gir grobunn til fine roser på den bleke overflaten. Kanskje vi burde ringe etter en lege? På landet ringer man etter legen. Fine legesentre med store kontorer og fulle venterom hører storbylivet til. Bestemor sier at jeg syter og om jeg ikke tåler mer enn dette så burde jeg kanskje flytte tilbake til Urbania. Slike som meg vil ikke kunne klare å overleve vinteren for skal man overleve vinteren må man være tøff og sterk, tåle det meste og ikke trekke dyna over hodet når ting blir før tøft. I nord blir man rett og slett ikke syk. Jeg er en pusling. Noe legen også konkluderer med når han er ferdig og kan konstantere at jeg har lungebetennelse. Han rister på hodet og smiler lettere oppgitt. Hva er jeg for en som ikke tåler en liten trøkk? Bestemor forteller at jeg nettopp har flyttet fra Oslo, men hun vet ikke hvor lenge jeg skal være her. Legen ler og sier at han tror ikke jeg vil bli så lenge. Hun er alt for skjør. Så ler de sammen. Å være syk er for pyser og i nord er der ikke plass til pyser.

Jeg trekker dyna over hodet og sovner.

Reklamer

5 responses to “I nord er der ikke plass for puslinger

  1. Creet 18. september 2007, kl. 12:27

    Hey! Hva er dette?? Hvor er jeg nå…?? Ekko, ekk-koooo…?

    Forvirra! Liker ikke sånn!! 😦

    Men lungebetennelse, du! Hva skal du med det? 😉
    God bedring, da, sjukling!

  2. ca.strømsnes 18. september 2007, kl. 13:00

    Hei på du!

    Flyttet bloggen min hit. Trengte et litt annet fora da den skal være mer personlig, ekte og åpen for venner og kjente så de kan lese om mitt nye elleville liv i nord:)

    Har linket deg opp så du blir uansett ikke kvitt meg med det første!

  3. Nina 7. oktober 2007, kl. 20:35

    Dette er iallefall en sann blogg. Det er jeg enig med deg i. Du ville ikke lyve om bestemor, butikken og lungebetennelse.

  4. ca.strømsnes 7. oktober 2007, kl. 20:40

    Heisann Nina!

    Ja du kan tro det er underlige tilstander her oppe i nord. Men jeg trives veldig godt og jeg tror bestemor er glad for å ha meg her. Når hun husker hvem jeg er.
    Blir spennende å se til vinteren hvordan det går. Får satse på varme klær og gode vinterdekk;)

  5. Pingback: Blåmandag « Vinterverket

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: