I nord er der ikke plass for puslinger

I dag er jeg syk fordi jeg har fått influensa. Jeg sitter nå fast i limbo uten mulighet til å forflytte meg som om kroppen min er limt fast i noe usynlig og det gjør vondt puste. Den går verken opp eller ned. Jeg har blitt programmert til å stå på stedet hvil uten rømningsveier. Jeg er syk.

Bestemor kommer å vekker meg når klokken er kvart over syv. Hun tror at jeg har mistet bussen som går hver dag klokken kvart over syv nederst i veien. I dag skal jeg ikke ta bussen. Jeg er syk. Bestemor rister på hodet. Syk? Hva er det for noe visvas? Man blir da ikke syk sånn helt uten videre på en helt ordinær tirsdag midt i september.
På en helt ordinær tirsdag i september falt jeg og kunne ikke komme opp igjen. Bestemor setter over litt tevann. Hun kan fortsatt ikke skjønne at jeg er syk. I nord-Norge blir man ikke syk må vite. Her er man vant til vær og vind. Som en påle av stål står man imot alt som måtte komme. Jeg er ikke bare syk. Jeg er en pusling får jeg vite. Det gjør vondt å svelge og bestemor spørr meg hvorfor jeg er så blek. Jeg legger meg under den store dyna med blå striper som jeg fikk av mamma til jul. Det lukter sommer og jeg sovner.

Klokken ni kommer bestemor å vekker meg. Hun har ikke glemt at jeg er hjemme i dag. Hodet mitt er på kokepunktet som fører til at varm væske siler nedover ansiktet og gir grobunn til fine roser på den bleke overflaten. Kanskje vi burde ringe etter en lege? På landet ringer man etter legen. Fine legesentre med store kontorer og fulle venterom hører storbylivet til. Bestemor sier at jeg syter og om jeg ikke tåler mer enn dette så burde jeg kanskje flytte tilbake til Urbania. Slike som meg vil ikke kunne klare å overleve vinteren for skal man overleve vinteren må man være tøff og sterk, tåle det meste og ikke trekke dyna over hodet når ting blir før tøft. I nord blir man rett og slett ikke syk. Jeg er en pusling. Noe legen også konkluderer med når han er ferdig og kan konstantere at jeg har lungebetennelse. Han rister på hodet og smiler lettere oppgitt. Hva er jeg for en som ikke tåler en liten trøkk? Bestemor forteller at jeg nettopp har flyttet fra Oslo, men hun vet ikke hvor lenge jeg skal være her. Legen ler og sier at han tror ikke jeg vil bli så lenge. Hun er alt for skjør. Så ler de sammen. Å være syk er for pyser og i nord er der ikke plass til pyser.

Jeg trekker dyna over hodet og sovner.