En pluss en er tre

Han stopper og ruller ned vinduet. Han sier at han gjør det fordi det ikke er plass til flere ord i bilen….

Vi står opp sammen med solen og er morgentrøtte nede på skjæret i vinterkulden der frostrøyken binder øya til fastlandet. På bakketoppen ligger det grå huset med det store vinduet som rommer minner i utsikten mot havet mens vi venter på en ny vår der alt som vokser skal springe ut om fire måneder. “Om fire måneder kan vi legge bort skiene og da er det vår”, sier hun når han spør om det er lenge til og så smiler de sammen.

Jeg står helt stille, men er likevel i fart og kan ikke stoppe for når jeg stopper vil jeg bli fanget av alt som har vært og det drar meg ned når jeg har fått hodet over vannet og tekst til melodien på innsiden. Det er en innsikt i utsikten som aldri stenger og den varmer som sol i et tomt rom.

De store sorte sekkene rommer latter og gledestårer som vi bærer inn og pakker ut sammen med esker i fremtidige minner. Hun smiler som et lite barn i en formfin jente. Våren. Våren som skal innlede livet. Det er så uendelig lenge til, tenker jeg mens vi går nok et steg på veien som skal skilles når kroppene som er hektet sammen hektes fra hverandre. “Om fire måneder kan vi legge bort skiene og da er det vår”, sier hun når han spør om det er lenge til og så smiler de sammen.

About these ads