Sammensatt
desember 28, 2007 av vinterverket
It’s what you do to me
and how it makes me feel
it’s how you look when there’s nothing to say
you say it, ‘coz you never thought you would
Du er blå og jeg er gul og vi fletter oss sammen og former bilder mens vi roper ord som begynner på S. Supert, sjarmerende, spektakulært, stjerner, sjampanje og jeg mister pusten, bare noen sekunder, men jeg mister pusten for sammen er vi alt og når jeg blir rød skimter det lilla skygger etter oss.
it’s what you hide away
things you never cared to say
you think I’m strong, and don’t get me wrong
but I’m nothing, nothing on my own
Jeg tenker på fargetavler. Snurrer man dem fort nok rundt forsvinner alle fargene og alt blir grått. Som om farten får fargene og verden til å forsvinne. Han ser på meg. Jeg blir svimmel og uvel. Røyken fra sigarettene svever rundt som bittesmå kuler i rommet og det svir i øynene. Det er over. Det er ikke over. Det er over.
Tenker jeg skal reise meg. Drømmen har gjort meg urolig og alt henger fast som om noe, jeg ikke kan få bort, er limt fast til kroppen min. Jeg er trøtt av å programmere mine egne drømmer. Han tar et bilde av meg der jeg sitter og jeg merker at jeg ikke liker det. Han fanger meg.
so now you wanna be mine
you just don’t want to all the time
here’s the deal,
you’ve gotta want me for real,
‘coz time is such a selfish thing to keep
Vi er et sammentreff og en tilfeldighet. Usannsynlig og ubegripelig. Uforståelig og det gjør meg bevisstløs. Vi er sammensatt. Sammensatt av i en formel av komponenter som passer akkurat slik de skal. Vi er flimrende bilder i farger, en lukt av appelsiner og varme drømmer.
Uløselig.