Vi baker lefser og gleder oss til jul

vi åpner posen med glede
og sprer den utover gulvet

Jeg vet ikke når julen tar til andre steder, men i Huset i Skogen kommer julen den dagen vi baker julekaker. Da har vi det nesten like moro som på julekvelden og vi ler høyt av bestemor som har mel på nesen og kokos i håret. Juletreet står i garasjen, venter på å få komme inn, og ute er det mørkt. Jeg hadde nesten glemt hvor mørkt det kan bli her oppe på tundraen. Men bestemor har masse stearinlys og utenfor henger det lykter i trærne som vi har lagd selv av syltetøyglass, lim og perlesukker. De lyser som snøkrystaller av glitter.

Ettersom man i Urbaina baker sine kaker på Norby er dette helt nytt for meg og jeg gleder meg som et lite barn. I to store røde boller på kjøkkenbenken står kakedeigen klar til å bakes, kjevles, stekes og smakes. Hun lagde de i går for i dag har vi det travelt og det er ikke lenge igjen til jul må vite. Først skal vi lage lefser. Bestemor viser meg hvordan det skal gjøres og jeg kjevler for harde livet. Lefser skal være tynne, sier bestemor. Når jeg er ferdig med å kjevle ruller jeg alle de små deigsnippene som blir til overs og lager en lefsebolle, men da rister bestemor på hodet og sier at man ikke skal leke med maten. Og så ler vi høyt igjen mens Jussi synger for full hals om O`Helga Natt. Jeg tenker på morfar og så blir jeg litt trist. Jul og Jussi har ofte den effekten på meg. Jeg smiler. Smiler fordi jeg ikke har glemt de gode ting selv om det gjør meg trist når jeg er glad.

Det freser på plata, som bestemor kaller en takke, og varsomt legger hun den første lefsen på. Det lukter litt rart, men for en som ikke er vant til hjemmebakst på julekjøkken slår jeg meg til ro med at det er sikkert slik det skal være. Bestemor sier at etterpå kan vi lage varm sjokolade og kose oss med nybakte lefser før vi baker resten av kakene. Hjortetakk er det neste på lista, sier hun. Jeg kan ikke erindre å ha smakt hjortetakk før, men et høres veldig julete ut så jeg gleder meg.

Mørket utenfor har nesten slukt perlesukker-lyktene. Klokken er ikke mange, men det er ikke alltid så lett å vite når det alltid er mørkt uten at det blir ordentlig lyst. Jeg henger opp nye lys i lyktene og ser at katten har fanget en mus. Nå blir nok nissen glad for at han endelig julegrøten i fred får ha.

Det lukter nellikspiker og kongerøkelse i gangen når jeg kommer inn igjen. Peisen knitrer i takt med Jussi. Jeg smiler. Gleder meg over at det snart er jul igjen. Jul i Huset i Skogen.
På kjøkkenet sitter bestemor ved kjøkkenbordet og ser i gulvet. Hun er stille og jeg lurer på om hun ikke skal legge på flere lefser. De blir vel ikke ferdige av seg selv, sier jeg og ler litt. Bestemor ler ikke. Hun ser på meg og rekker meg en bit lefse. Ber meg om å smake. Jeg kjenner jeg er sulten av all bakingen og tar grådig en stor bit.

USJJJ! Hva er dette?? Lefsen smaker salt og er hard som knekkebrød. Jeg forsøker å svelge, men den sitter fast i halsen. Hva har skjedd?? Bestemor peker på den andre røde bollen med deig som står på benken. Jussi blir stille og jeg tror jeg kan ane hva som har skjedd. Har vi bakt hjortetakk-lefser, spør jeg forsiktig. Bestemor nikker og klør seg i hodet. Det bobler og før jeg vet ord av det står hjortetakk-lefse-knekkebrødet ut av munnen min som en fontene. Jeg er høyt! Bestemor ser på meg med forundring og så ler hun med. Ja, dette var en god julehistorie, sier hun og kaster lefsene i søpla. Og så ler vi litt til før vi bestemmer oss for at vi har bakt nok denne dagen. Nå er det tid for varm sjokolade og julekortskriving.

Lefser kan man alltid bake senere på Nordby.